Hopp til innhold

Vil at samene skal få velge selv

Norske Samers Riksforbund (NSR) vil at samene selv skal ha mulighet til å stoppe eller samtykke til genforskning på det samiske folket.

Ing-Lill Pavall
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Internasjonale selskaper er i ferd med å samle inn genmateriale blant samer , noe som har skapt reaksjoner i ulike forskningsmiljøer.

Flere urfolksledere i verden har tidligere advart mot å delta i slike prosjekter.

– Kunnskapen må forvaltes av oss selv

– Ny teknologi kan gi nye muligheter til å bygge kunnskap om samefolkets historie, men denne kunnskapen skal først og fremst forvaltes og bygges av oss selv, understreker Sametingets vararepresentant Ing-Lill Pavall (NSR).

Samenes rett til selvbestemmelse omfatter også retten til genetiske ressurser og hvordan forskning på disse ressursene skal foregå. NSR sametingsgruppe mener derfor at all forskning som gjelder samer, må tilpasses slike etiske regler som samenes urfolksstilling krever.

– Trenger et etisk rammeverk

– Vi ønsker å sikre at samisk kulturarv og biologiske arv bevares på en slik måte at eventuell kommersiell bruk skjer etter samtykke fra Sametinget.

Derfor ber Pavall nå Sametinget om å arbeide for å sikre at forskning på samers biologiske materiale gjennomføres innenfor et etisk rammeverk.

– Det må sikres at formål, gjennomføring og bruk av innsamlet materiale skjer etter samtykke fra Sametinget. Forskningen må også skje etter prinsippene om åpenhet og forhåndsinformasjon, uttaler Pavall.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad