Hopp til innhold

Viktig å få frem det som er riktig

– Alle samiske kommuner hvor man driver med reindrift må behandle NINA-rapporten politisk, det sier ordføreren i Snåsa Vigdis Hjulstad Belbo (Sp).

Vigdis Hjulstad Belbo

- Det er galt å stigmatisere en hel næring, derfor må faktafeil rettes opp, krever ordføreren i Snåsa, Vigdis Hjulstad Belbo.

Foto: Knut Reitan

Et enstemmig kommunestyre i Snåsa avviser uttalelsene til forsker Torkild Tveraas i NINA om at reindød er forårsaket av sult og matmangel. Tveraa konkluderer i sin rapport at kun en mindre del av de rapporterte tapene skyldes rovvilt.

- Denne påstanden er ikke dokumentert, så derfor har den heller ikke rot i virkeligheten, mener kommunestyret.

Kommuner må uttalelser

– Vi synes at reindriftsnæringa er urettferdig framstilt i kjølvannet av den omstridte rapporten til NINA, når man kommer med påstander om juks, og at man er ute etter erstatninger for å få til en bærekraftig reindrift, sier Hjulstad Belbo.

Snåsa kommunstyre avviser at Torkild Teveraas uttalelser om reindød forårsaket av sult i Nord-Trøndelag, har rot i virkeligheten. Reintallet i Nord-Trøndelag ligger under grensen for tillatte antall. Kalvetapet og nedgang i vekter er i all hovedsak forårsaket av stor tetthet av bjørn og jerv.

Hun kommer med en anmodning at alle samiske kommuner at de må behandle NINA-rapporten politisk og at de spesielt ser på rapportens manglende dokumentasjon.

Les også:

– Reinen sulter ikke ihjel

– Tungt å anklages for juks hvert år

– Spekulativt om rovdyrtap

– Fort gjort å angripe når man ikke liker rapporten

– Vi fant feil og uriktige påstander som må rettes opp, sier ordføreren. Forsker Tveraa underkommuniserer at rovdyr utgjør en stor del av tapene i reindrifta og han har hatt svært uheldige og stigmatiserende uttalelser om reindrifta i media, sier Hjulstad Belbo.

Vi har dokumentasjon

Hun forteller at reineiere i Nord-Trøndelag hadde en produktivitet i reindrifta som var på landstoppen i 80-tallet. Nå ser man at slaktevektene går ned og antall rovdyr øker i hele fylket, i tillegg øker bjørnestammen i Sverige.

– Vi kan dokumentere at da jervebestanden ble større hos oss, så fikk den fatale konsekvenser for reindrifta. Det store matfatet til jerven består av reinsdyr og vi kan også dokumentere at bjørnen tar mange kalver om våren.

Et enstemmig vedtak fra kommunestyret, hva ønsker Snåsa kommune å oppnå med vedtaket?

– Kontroversielle og uriktige forskningsresultater må endres og vi forventer at reindriften blir fremstilt på en riktig måte. Vi må også sende et politisk budskap både til Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet at de må se kritisk på rapportens innhold, selvom det er de som har bestilt den, sier ordføreren i Snåsa.

Derfor sender de oppropet nå til to departementer, Miljødirektoratet, Rovviltnemnda, Miljø-og næringskomiteen på Stortinget, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og selvsagt også til NINA- Norsk institutt for naturforskning.

Misforståelser om rapporten

Torkild Tveraa

- Rapporten skaper diskusjoner basert på misforståelser, sier forsker Tveraa.

Foto: Petter Strøm

Forsker Torkild Tveraa i NINA sier til NRK, at det er en stor fordel om politikere og andre leser det som faktisk står i rapporten, og han opplever nå at mye diskusjonen som har oppstått i media er basert på misforståelser.

Kommunestyret i Snåsa stoler ikke på dine forskningsresultater og kaller det stigmatisrende?

- Jeg har registrert vedtaket, men vi tok en beslutning og brukte konklusjoner av datamateriale som vi hadde tilgjengelig, utover det er det vanskelig for meg å se hvordan et enstemmig kommunestyre kan avvise tallmaterialet som vi besitter, sier Tveraa.

Overfor avisa Snåsningen gir Tveraa uttrykk for at uheldige medieoppslag har ført til misforståelser. Han har aldri ment at reinen lider sultedøden i områder hvor rovdyr finnes.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK