Hopp til innhold

Bevar de samiske stedsnavnene

Kåfjord kommune jobber med å lage veinavn for alle bygdene i kommunen. Historiker Harry Solhaug mener at i Manndalen bør mange veinavn få samisknavn, fordi de fortsatt er i bruk.

Fossenvegen

Denne veistrekningen mellom E6 krysset på Løkvoll til Steinmoen er foreslått til Fosseveien av kommunens stedsnavnsutvalg. Alle kommunens veier skal få navn i februar måned.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

I dag er siste frist for Kåfjords innbyggere å komme med innspill til foreslåtte veinavn. Kommunens veinavnkomite har kommet med forslag på veinavn som har vært på høring.

Viktig med samiske navn som er i bruk

Harry Solhaug

Historiker Harry Solhaug foreslår 20 forandringer i kommunens foreslåtte veinavn i Manndalen. En god del av disse foreslåtte endringer er på samisk, og Solhaug mener det er viktig å bevare de samiske stedsnavnene, som daglig er i bruk.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Kåfjord kommune har mottatt seks innspill fra innbyggerne om valg av veinnavn på kommunens vei som ikke har navn. Historiker Harry Solhaug fra Manndalen har foreslått flere veinavn på samisk, og han mener at det er viktig å bevare de samiske stedsnavnene som er i bruk. Solhaug mener at man må bruke de samiske navnene som er i bruk, og dette er jo en brikelse med tanke på samisk språkbruk i kommunen.

Kåfjord kommunestyre skal i midten av neste måned bestemme veinavnene for kommunen. Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros sier at det er viktig å ta innspillene alvorlig, men samtidig så er det viktig å se på alle de tre språkene som er i kommunen, samisk, kvensk og norsk. Leiros sier at det nå er opptil kommunestyre å ta den endelig avgjørelse.

Ikke kvensk og engelske veinavn

Kulturhistoriker Harry Solhaug sier at ved sitt arbeid har han ikke funnet finske/kvenske stedsnavn i Manndalen. Solhaug mener at det er galt og kulturelt vandalisme å innføre finske/kvenske stedsnavn.

I tillegg reagerer også Solhaug på at kommunens ordfører har foreslått et engelsk veinavn "Violet Road", oppkalt etter den kjente musikkgruppa Violet Road, hvor fire av gruppas medlemmer, brødrene Rundberg er fra Langnes hvor navnet er forelslått brukt. Ordfører Svein Leiros synes det viktig å få veinavn etter kjente personer og han håper at kommunestyre går inn for Violet Road.

Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros

Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros mener at det er viktig å få fram alle de tre språkene, kvensk-norsk-samisk ved valg av veinavn i kommunen, og det er også viktig å oppkalle veier et kjente personer.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Foreslår 20 endringer på veinavn

Harry Solhaug forelsår å endre i alt 20 veinavn i Manndalen som veinavnkomiteen har foreslått. Blandt disse navnene er også Solhaugs boplass, Gáiskriidi. Derfor foreslår han at veien fra E6 Miellegieddi til Fossesvingen må bli Gáiskriidiveien. Harry Solhaug er selv samisktalende, og derfor er det spesielt viktig for han at veinavn får samiske navn.

Nå er det opptil Kåfjord kommunestyre å bestemme alle veinavnene som er foreslått av veinavnkomiteen og av innbyggerne, som avholdes i midten av februar måned i år.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK