Hopp til innhold

Vihkeles jarkoestimmie barkoe

–Tjuerieh greske gïelem jih båeries daaroengïele bakojde guarkedh jih guhtseles åssjalommh tjïelkedidh jih mænngan eensi åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Naemhtie dihte Nøørjen/Sveerjen gærhkoe gïeletjïerte barkoeminie.

Gærhkoen åarjelsaemien gïele tjïerte

Nøørjen/Sveerjen gærhkoen gïeletjïerte.

Foto: Ristin Persson / NRK

Luhkiegøøkte jaepieh dihte Sveerjen/ Nøørjen gærhkoen gïele tjïerte gïehtelamme jih aejlies gærjam bijbelem, åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daan våhkoen iedtjeles gielebarkijh Staaresne gaavnesjamme. Dihte åarjelsaemien hearra Bierna Leine Bientie tråjjede.

– Nov amma! Daan tjåanghkose mijjieh jienebh gïelebarkijh Sveerjen jih Nøørjen bieleste bøøreme, dannasinie sïjhtebe vuesiehtidh guktie barkebe jih sijhtebe aaj govledh guktie dah ussjedieh mijjien jarkoestimme barkoen bijre, Bientie jeahta.

Bierna Leine Bientie

Bierna Leine Bientie.

Foto: Ristin Persson / NRK

Gïele evtiedimmie

Baakoste baakose jih raajeste raajese sojjehtieh guktie dah raajesh staaran sjïdtieh. Raarastellieh jih digkiedieh jih aelhkemes sjædta jis latjkoeh, muvhtene aejkien raajesinie tjuerieh vuertedh, vihth ussjedidh jih niekedidh. Raajese maahta jorkestovvedh eah guarkah maam tjaaleme gænnah! Dah jarkoestæjjah sinsætnan vuartasjedtie, dihte voestemes aalka mojjedidh dihte mubpie føørhkede jih minngemes gaajhkesh praahkasedtieh. Bientie jeahta ij leah barre lustes barkoe geerve sån aaj.

– Mijjieh libie dejpeladtje vuekiem jih gïelem nuhtjeme gåessie bijbele teekstide jarkoestibie. Vuejnebe urreste gïele evtiedimmie sjidteme, daaroen jih saemien gïelesne aaj. Dellie hijven domtoes gosse jeatjah jarkoestæjjah mijjjien barkoem nænnoestehtieh. Bientie jeahta.

Orre jarkoestæjjah daerpies

Laila Mattsson Magga akte dejstie jarkoestæjjijste mij guhkiem gïele tjïertesne orreme jih dihte tuhtjie daate lustes barkoe.

– Tjoerh ensilaakan ussjedidh. Dah båeries bijbele teeksth greske gïelesne, hijvene Bierna daam maahta jih destie greske gielijste, båeries daaroen gïelese jarkoestamme jih geervemes son daejtie guhtseles teekstide guarkedh, magkeres jis åssalommh utnin? Magga jeahta.

Laila Mattsson Magga

Laila Mattsson Magga.

Foto: Ristin Persson / NRK

Luhkie gøøkte jaepieh bijbelem jarkoestamme, guktie dihte domtoe?

– Luste orreme, domtoe daelie manne vïssjehtovveme. Luste vuejnedh nuerebe almetjh diekie båateme, mejtie gieh dejstie sijhtieh jarkoestæjjine barkedh, gieltegs barkoe daate. Magga jeahta.

Nejla Westerfjell, Nåamesjen vuemeste, daan tjåanghkose bøøresovveme.

– Ahh daate jih bijbeleteekstigujmie jarkoestidh vååjnoe geerve. Dihte gïele tjuara staaran sjidtedh. Dah saemien almetjh tjuerieh hov guarkedh, maam dihte hearra låhka, Nejla føørhkede.

Nils Arvid Westerfjell

Nejla Westerfjell.

Foto: Ristin Persson / NRK

Åarjelsaemien teekste gærja.

Golme vielie jaepieh edtjieh aejlies gærjeste jarkoestidh, jaepien 2018 båata dihte åarjelsaemien teekste gærja. Daelie gaavnede daejtie åarjelsaemien bijbele teekstide daan gærhkoen sæjrosne bibeln.no.

Korte nyheter

  • Doavttervávttat gávpogiin njoazimusat vástidit - Kárášjogas jođánepmosat

    Go riŋge doavttirváktii, nummarii 116 117, de galgá vástiduvvot ovdal go guokte minuvtta leat gollan. Nu lea stáhtalaš gáibádus. Dušše juohke goalmmát doavttervákta nagada olahit dien.

    Stuorra gávpogiin šaddet guhkimusat vuordit, Oslos buot guhkimusat. Smávva báikkiin nagadit vástidit jođáneappot. Kárášjogas buot jođánepmosat. Doppe masá buot gerddiid vástidit telefuvnna guovtti minuvtta siste.

    Nu čájehit Dearvvasvuođa direktoráhta diimmá logut.

  • Samiske elever fikk andreplass

    Jentene Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter og Sara Marita Alexandersen, ved Samisk videregående skole og reindriftsskole var nominert til Holberprisen i dag.

    Der stakk de av med andreplassen.

    Holbergsprisen er en forskningskonkurranse videregående skoler fra hele deltar i, der målet er å vekke ungdommers interesse for humanistiske fag og samfunnsfag.

    Elevene fra Kautokeino har forsket på unge reindriftsutøver og reindriftens påvirkning på psykisk helse.

    – Dette er et tabubelagt tema vi ønsket å synliggjøre, og bare det å ha kommet til finalen er var helt utenkelig, forteller Sára Lea Gaup.

    Kautokeino videregående skole og reindriftsskole under Holbergsprisen 2023.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Sámi joatkaskuvla nubbin Holberg-bálkkšumis

    Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter ja Sara Marita Alexandersen, Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvllas ledje nammaduvvon otne Holberg-bálkkašupmái, mii geigejuvvui Bergenis.

    Das faskejedje nieiddat nuppi saji.

    Holberg-bálkkašupmi lea dutkangilvu mas joatkkaskuvllat miehtá Norgga leat mielde, ja ulbmil lea boktit nuoraid beroštumi humanisttalaš ja servodatfágalaš fágaide.

    Guovdageainnu-oahppit leat guorahallan nuorra badjeolbmuid ja boazodoallu váikkuhusat psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    - Dát lea tabuášši maid háliideimmet loktet servodagas, ja dušše dan ahte lea beassan finálii, lei áibbas jurddašmeahttun, muitala Sárá Lea Gaup.

    Kautokeino videregående skole og reindriftsskole under Holbergsprisen 2023.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK