Hopp til innhold

Vihkeles jarkoestimmie barkoe

–Tjuerieh greske gïelem jih båeries daaroengïele bakojde guarkedh jih guhtseles åssjalommh tjïelkedidh jih mænngan eensi åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Naemhtie dihte Nøørjen/Sveerjen gærhkoe gïeletjïerte barkoeminie.

Gærhkoen åarjelsaemien gïele tjïerte

Nøørjen/Sveerjen gærhkoen gïeletjïerte.

Foto: Ristin Persson / NRK

Luhkiegøøkte jaepieh dihte Sveerjen/ Nøørjen gærhkoen gïele tjïerte gïehtelamme jih aejlies gærjam bijbelem, åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daan våhkoen iedtjeles gielebarkijh Staaresne gaavnesjamme. Dihte åarjelsaemien hearra Bierna Leine Bientie tråjjede.

– Nov amma! Daan tjåanghkose mijjieh jienebh gïelebarkijh Sveerjen jih Nøørjen bieleste bøøreme, dannasinie sïjhtebe vuesiehtidh guktie barkebe jih sijhtebe aaj govledh guktie dah ussjedieh mijjien jarkoestimme barkoen bijre, Bientie jeahta.

Bierna Leine Bientie

Bierna Leine Bientie.

Foto: Ristin Persson / NRK

Gïele evtiedimmie

Baakoste baakose jih raajeste raajese sojjehtieh guktie dah raajesh staaran sjïdtieh. Raarastellieh jih digkiedieh jih aelhkemes sjædta jis latjkoeh, muvhtene aejkien raajesinie tjuerieh vuertedh, vihth ussjedidh jih niekedidh. Raajese maahta jorkestovvedh eah guarkah maam tjaaleme gænnah! Dah jarkoestæjjah sinsætnan vuartasjedtie, dihte voestemes aalka mojjedidh dihte mubpie føørhkede jih minngemes gaajhkesh praahkasedtieh. Bientie jeahta ij leah barre lustes barkoe geerve sån aaj.

– Mijjieh libie dejpeladtje vuekiem jih gïelem nuhtjeme gåessie bijbele teekstide jarkoestibie. Vuejnebe urreste gïele evtiedimmie sjidteme, daaroen jih saemien gïelesne aaj. Dellie hijven domtoes gosse jeatjah jarkoestæjjah mijjjien barkoem nænnoestehtieh. Bientie jeahta.

Orre jarkoestæjjah daerpies

Laila Mattsson Magga akte dejstie jarkoestæjjijste mij guhkiem gïele tjïertesne orreme jih dihte tuhtjie daate lustes barkoe.

– Tjoerh ensilaakan ussjedidh. Dah båeries bijbele teeksth greske gïelesne, hijvene Bierna daam maahta jih destie greske gielijste, båeries daaroen gïelese jarkoestamme jih geervemes son daejtie guhtseles teekstide guarkedh, magkeres jis åssalommh utnin? Magga jeahta.

Laila Mattsson Magga

Laila Mattsson Magga.

Foto: Ristin Persson / NRK

Luhkie gøøkte jaepieh bijbelem jarkoestamme, guktie dihte domtoe?

– Luste orreme, domtoe daelie manne vïssjehtovveme. Luste vuejnedh nuerebe almetjh diekie båateme, mejtie gieh dejstie sijhtieh jarkoestæjjine barkedh, gieltegs barkoe daate. Magga jeahta.

Nejla Westerfjell, Nåamesjen vuemeste, daan tjåanghkose bøøresovveme.

– Ahh daate jih bijbeleteekstigujmie jarkoestidh vååjnoe geerve. Dihte gïele tjuara staaran sjidtedh. Dah saemien almetjh tjuerieh hov guarkedh, maam dihte hearra låhka, Nejla føørhkede.

Nils Arvid Westerfjell

Nejla Westerfjell.

Foto: Ristin Persson / NRK

Åarjelsaemien teekste gærja.

Golme vielie jaepieh edtjieh aejlies gærjeste jarkoestidh, jaepien 2018 båata dihte åarjelsaemien teekste gærja. Daelie gaavnede daejtie åarjelsaemien bijbele teekstide daan gærhkoen sæjrosne bibeln.no.

Korte nyheter

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

  • 800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas

    Les på norsk.

    800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas. Dat boahtá ovdan Ovttastuvvon našuvnnaid ođđa raporttas. Dat ii leat rievdan 2016 rájes.

    Eamiálbmot ja eará vehádat nissonolbmot geat ellet riikkain, main eai leat nu buorit dearvvašvuođabálvalusat, leat guđa geardde stuorát riskkas jápmit áhpehisvuođa dahje riegádahttima oktavuođas.

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Her er kunsten til Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks utstit på Nasjonalmuseet:

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk