Hopp til innhold

Mener man må finne syndebukkene senere

– Dette bedrer ikke akkurat Karasjoks renommé, sier Vibeke Larsen. Hun snakker om Utøya-pengene, og det hun omtaler som bortforklaringer og store sprik.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen mener de forsvunnede Utøya-pengene ikke lover godt for Karasjok rykte.

Foto: Arbeiderpartiet

– Det virker som Karasjok kommune er mest opptatt av å finne syndebukkene, istedet for å faktisk sette igang med tiltak rettet mot ungdommene, fortsetter Larsen.

Hun er parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, og engasjerer seg nå i saken om de forsvunnede Utøya-millionene.

I går forklarte rådmann Elfrid Boine at ulike måter å regne seg frem til sluttsummen av Utøya-utgiftene har ført til at kommunen har kommet dårlig ut.

Hjelpe først

Larsen mener det imidlertid nå er på tide med en oppriktig unnskylding til kommunens Utøya-ungdommer og deres familier.

– Når kommunens øverste administrative leder forklarer at spriket mellom opplevd hjelp og forventninger til de allerede bevilgede midlene er å finne i manglende prosjektregnskap, har man vist liten forståelse for sakens innhold, skrev hun i en pressemelding i går kveld.

Til NRK forklarer Larsen nærmere:

– Her er det et sprik mellom det støttegruppa har forventet og det kommunen mener de har gitt av hjelp. Noen feil er det. Det er to millioner i feil...

I går innrømte Elfrid Boine at kommunen har sviktet på mange måter.

– Vi har uansett skjerpet oss, og har et reglement vi nå følger, sa hun.

Vibeke Larsen håper nå at Karasjok kommune tar ansvaret med å hjelpe Utøya-ungdommene og deres familier.

– Så får man ta diskusjonen om hvem som må gå og om det skal tilbakebetales noe på et senere tidspunkt.

– Hva mener du Utøya-saken i Karasjok har gjort med kommunens rykte?

– Det var ikke hyggelig å se på rikstv i går, for å si det sånn. Det bedrer ikke Karasjoks renommé, dette. Måten er å legge ned denne uverdige debatten, så kanskje dem kan snu kjerringa til noe bedre, avslutter Larsen.

Forrige uke ble det klart at kommunestyret i Karasjok har vedtatt å ta to millioner kroner fra et disposisjonsfond for å bruke på de 12 Utøya-ofrene i Karasjok.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.