Samiske kommuner trenger økt innvandring

I år 2030 trenger samiske kommuner over 4000 flere folk i arbeidsfør alder, enn det de kan skaffe sjøl. Det betyr økt innvandring fra Øst-Europa.

Slaktearbeidere på slakteriet i Kautokeino

Disse ni polske kjøttskjærere gjør at hjulene går rundt på slakteriet i Kautokeino.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Vi har ingen lokale søkere, derfor må vi hente arbeidskraft fra Polen

Arnt Inge Guttormsen

Samiske områder har behov for større innvandring for å motvirke befolkningsnedgangen og for å møte de fremtidige sysselsettingsbehovene. Det kommer frem i «Samiske tall forteller 7»som lanseres i Tromsø i dag.

Det er en egen faglig analysegruppe for samisk statistikk som årlig gir ut en rapport med kommentert samisk statistikk.

Økt fraflytting

Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

  • De siste tallene viser at svært mange unge flytter vekk fra de samiske kommunene. Nedgangen er størst i fjord- og kystkommunene.
  • Befolkningsnedgangen i Vest-Finnmark er 34 %, Nordre Nordland 23 % og Sør- og Midt-Troms har en nedgang på 21 % i perioden 1997 til 2010.

Kreves trendskifte

Sigrid Skålnes

Seniorforsker Sigrid Skålnes ved Norsk institutt for by- og regionforskning er av de som har kartlagt befolkningstrendene i samiske områder.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Den nye statistikken viser at kommunene har behov for arbeidskraft som de ikke kan dekke sjøl.

En av de som har kartlagt og analysert befolkningstrender i de samiske områdene fra Saltfjellet og nordover er seniorforsker, Sigrid Skålnes, fra Norsk institutt for by- og regionforskning.

Hennes funn viser at de samiske kommunene, de såkalte STN-kommunene, har behov for arbeidskraft som de ikke kan dekke sjøl.

Det anslås at i 2030 trenger kommunene mellom 2200 til 4100 flere folk i arbeidsfør alder, enn det de kan skaffe sjøl.

Demografisk er Nord-Norge dårlig rustet de neste 20-30 årene om det ikke skjer en trendskifte. Det er et markert gap mellom forventet behov for arbeidskraft og forventet tilgjengelig arbeidskraft.

Samiske tall forteller

I analysen kommer det også frem at i stor grad vil økt innvandring fra Øst-Europa, også arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, være viktig for sysselsettingsveksten.

Demografisk er Nord-Norge dårlig rustet de neste 20-30 årene om det ikke skjer en trendskifte. Det er et markert gap mellom forventet behov for arbeidskraft og forventet tilgjengelig arbeidskraft.

Slakteriet importerer arbeidskraft

På det lokale slakteriet i Kautokeino jobber det nå ni polske kjøttskjærere. De har jobb fra september til påsketider neste år.

Arbeidere ved slakteriet i Kautokeino skjærer reinkjøtt

Samiske kommune trenger opptil firetusen flere folk i arbeidsfør alder i 2030.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Vi er nødt til å hente arbeidskraft fra Øst-Europa, fordi det skal skjæres mye kjøtt på seks måneder. Vi anslår at polakkene skal skjære nærmere 40 000 reinsdyr i løpet av vinteren, sier slakterileder Arnt Inge Guttormsen.

Han forteller at de er svært fornøyd med arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

– De er på korttidskontrakter og jobber på slakteriene både i Tana og i Kautokeino, sier Guttormsen.

Skålnes skriver i sin analyse at arbeidsinnvandring er heller ikke alltid like positivt for lokalsamfunnet som for arbeidsplassene.

Korte nyheter

  • 4045 ođđa njoammuma Norggas

    Norggas lea duođaštuvvon 4045 ođđa koronanjoammuma ikte. Dát lea 2525 njoammuma eanet go mannan maŋŋebárgga. Maŋimuš čieža beaivve áigge leage ovtta jándora gaskamearálaš njoammunlohku badjelaš 3000. Ovddit vahkus njoammunlohku jándoris lei 1997.

    Testsenter
    Foto: Jørn Inge Johansen / NRK
  • Evttohit heaittihit

    Norgga oaivegávpoga Sámi mánáidgárdi, sáhttá massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame. Geahča dán ášši dás.

    Norga oaivegávpot Sámi mánáidgárdi, sáhttá šaddá dahe bahát massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Gávpotráđi direktevra, Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame dan áššis.
  • Eai áiggošii giddet Oslo

    Oslos leat maŋemus jándora leamaš badjel 831 koronanjoammuma. Ja dat lea ođđa olahus. Dál lohka Oslo gávpotráđejođiheaddji Raymond Johansen ahte sii eai áiggošii giddet gávpoga, muhto atnet čalmmis mo dillii ovdána. – Lea olu maid eat dieđe omikron-virusa birra, ja eat dieđe movt dat leavvá ja doaibmago boahkku dasa, lohka son. Sii leat ovdalaččas ávžžuhan buohkaid geavahit njálbmesuoji go vánddardit dakkár báikkiin gos ii leat vejolaš gaska doallat. Árabut otne de bohte ođđa nationála korona ávžžuhusat.