Hopp til innhold

Verdens urfolksdag: Urfolks helse og livskvalitet

Årets tema for verdens urfolksdag er «sikring av urfolks helse og livskvalitet». FN kaller dette en «kritisk utfordring for urfolk, medlemsland og for de Forente Nasjoner».

Sameflagget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Regjeringen

I en pressemelding fra regjeringen sier Jan Tore Sanner:

– Det er samtidig viktig å være klar over at mange urfolk fortsatt i dag blir utsatt for systematisk undertrykking og lever under svært vanskelige kår. Jeg er glad for at FN satte et sterkt fokus på urfolksrettigheter ved FNs verdenskonferanse for urfolk i fjor. Sluttdokumentet er et resultat av en åpen og inkluderende prosess, hvor urfolk har vært svært aktive. Fra norsk side er det spesielt positivt at dokumentet også er akseptabelt for urfolkene.

Jan Tore sanner (H)
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Les regjeringens pressemelding

FNs spesialrapportør

I The Guardian fredag skrev FNs spesialrapportør Victoria Tauli-Corpuz «urfolk er systematisk utestengte fra prosesser som påvirker dem, utsettes for diskriminering, fattigdom og vold. I tillegg utsettes urfolkskvinner for diskriminering på grunn av sitt kjønn.»

FNs spesialrapportør Victoria Tauli-Corpuz
Foto: Åse Pulk / NRK

Hun påpeker at urfolkskvinner ofte utsettes for seksualisert vold i forbindelse med jordrettigheter, hvor agenter for industrien, gjerne med nasjonalstatenes godkjennelse, står bak. Samtidig er det ikke bare i forbindelse med slike åpenbare konflikter at kvinner blir utsatt for vold:

– Selvsagt er ikke vold mot urfolkskvinner begrenset til landbeslag - det er et varig problem. I Kanada er mordraten for urfolkskvinner fire ganger høyere enn resten av befolknignen.

Indigenous women are raising their voices and can no longer be ignored

Videre påpeker hun at urfolkskvinner både er truet av global oppvarming og av tiltakene som gjøres for å forhindre global oppvarming:

– Uheldigvis kan internasjonale og nasjonale strategier mot global oppvarming være en trussel ot urfolkskvinner, noen har blitt tvunget vekk fra sine jordområder i miljøvernets navn, eller på grunn av prosjekter innen fornybar engergi.

Samiske kvinner utsatt for vold

I mai ble det publisert en rapport hvor halvparten av samene i undersøkelsen svarte at de haddde vært utsatt for vold og overgrep. blant etnisk norske svarte kun tre av ti det samme.

Ny forskning: Samiske kvinner mest utsatt for vold

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi