Hopp til innhold

Verdens største laks er tatt

En kjempe av en laks ble fanget i Tana. Nå sier en lakseforsker at dette er den største hunnlaksen noensinne.

Eva Nuorgam og Juuso Lukkari med verdens største hunnlaks

IKKE VANT MED SLIKE KJEMPER: Eeva Nuorgam og Juuso Lukkari jublet av glede, da de fikk i land laksen. Den skulle vise seg å være den største atlantiske hunnlaksen i verden. Nuorgam sier hun fortsatt er under opplæring når det kommer til kunsten å fiske laks.

Foto: Paula Kitti

– Dette er en svært spesiell laks. Med sine 128,5 centimeter er dette den største hunnlaksen i verden, sier lakseforsker Eero Niemelä.

Kjempen ble tatt av Eeva Nuorgam under dorging (stangfiske fra elvebåt journ.anm.) i grenseelva Tana.

Vekten 22,3 kg.

Forsker Eero Niemelä

LAKSEFORSKER: Eero Niemelä har forsket på laks i Tanavassdraget i over 30 år. Han har undersøkt i både øst og vest, og kan bekrefte at fangsten til Nuorgam er noe helt utenom det vanlige.

Foto: Privat

Måtte en kvinne til for å lure den største hunnlaksen

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få verdens største hunnlaks da jeg skulle ut å fiske, sier Nuorgam, som holder til på den finske siden av Tanaelva.

I nesten halvannen time kjempet hun med laksen. Å slippe ut laksen vurderte hun ikke.

– Etter en så lang kamp er det nesten ingen tvil om at denne ville dødd, dersom jeg slapp den ut i elva igjen, sier laksefiskeren.

11 år gammel

NRK møter forskeren og storlaksefiskeren på Tanavassdragets lakseforskningsstasjon i Utsjok. Ved å undersøke skjellprøvene og hodet til laksen, er det mulig å fortelle mye.

– På hodet ser man svarte flekker. Om den har seks flekker er det første indikasjon på at det er noe spesielt med laksen, forteller forsker Niemelä.

DNA-prøver fra skjellprøvene viser hvor mange ganger har laksen vært i havet, hvor mange ganger den har vært i elva, hvor i vassdraget den hører hjemme, i tillegg til hvor gammel den er.

– Denne laksen er 11 år gammel, og har gytt to ganger tidligere, kan lakseforskeren fortelle.

Beina skalv da hun så den

Det var søndag 25. juni at Eeva Nuorgam var ute og fisket sammen med Juuso Lukkari. De fisket i Luosnjárguoika, som er regnet for å være et veldig bra laksestryk i Tana.

Lukkari rodde, Nuorgam passet på stengene.

– Først fikk vi en laks på 12 kg, og litt senere en på 3,5. Da ennå en tok dro den ut 60 meter med fiskesnøre. Da skjønte vi at dette ikke er noen småfisk, forteller Nuorgam.

Etter å ha kjempet med laksen i halvtime begynte Eeva å bli sliten.

Eva Nuorgam i elvebåten med en kjempe laks foran seg

DRAMATISK: Etter en dramatisk kamp klarte Eeva Nuorgam å få laksen i båten. Hun innrømmer at hun var helt av i armene par dager etter fisketuren.

Foto: Juuso Lukkari

– Jeg vurderte å gi fiskestanga til kameraten min, men jeg var bekymret for at vi ville miste den, dersom vi måtte bytte om på hvem som ror.

Båten drev nedover elva i tre kilometer, og det gikk godt over én time før laksen var sliten nok til at de kunne begynne å ta den inn.

– Da vi så den skvatt vi til; dette er den største laksen noen av oss hadde sett. Jeg begynte å skjelve i beina mens jeg stod i båten, innrømmer Nuorgam.

Begge måtte trå til; for å løfte laksen ombord i elvebåten.

Presisering

Etter at artikkelen om laksen ble publisert på tirsdag, har NRK fått flere henvendelser om at dette ikke er den største hunnlaksen som er tatt.

Blant annet har det blitt henvist til en hunnlaks som ble tatt i Eidselva i 1944. Den skal ha veid 27,6 kg.

Lakseforsker Eero Niemelä sier at det kan stemme at en så stor hunnlaks har blitt tatt, men at laksen som Eeva Nuorgam fikk likevel er den største som er vitenskapelig dokumentert.

– Dersom dette stemmer, så bør det finnes rapporter og skjellprøver, som dokumenterer dette. At det ble tatt en laks på over 27 kg i 1944 kan være sant, jeg vil ikke si at det er usant, men laksen som ble tatt denne sommeren er den største hunnlaksen som er blitt vitenskapelig dokumentert, sier Niemelä til NRK.

Han legger til at det som er så spesielt med hunnlaksen på 22,3 kg, er at den har gytt, altså formert seg, to ganger tidligere.

– Dette tyder på at vinterstøinger har god overlevelse, og at det er gode forhold i havet. I tillegg viser dette at de lokale garn- og stangfiskerne er svært bevisste på å slippe laks som har overvintret.

Lakseforskeren presiserer at laks som gyter flere ganger er svært viktige for reproduksjonen av laks i Tanavassdraget. Disse laksene gjør at laksens reproduksjon går raskere, enn om de kun skulle gytt én gang.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK