Hopp til innhold

Verdens reindriftsfolk samlet

Verdens reindriftsfolk samlet for fjerde gang. Kongressen varer en hel uke.

Verdens reindriftsfolk
Foto: Åse Pulk / NRK

I dag er alle verdens reindriftsfolk samlet i Kautokeino. Vertskapet for kongressen er Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Kautokeino kommune.

Det er nærmere 300 påmeldte fra 24 reindriftsregioner, og de kommer fra Russland, Kina, Mongolia og hele Sapmi. I tillegg kommer det en delegasjon fra Iran organisasjonen World Alliance of Mobile Indigenous People.

LES OGSÅ: Verdens reindriftsfolk møtes

Viktig bindeledd

Verdenskongressen er et viktig bindeledd mellom reindriften på den ene siden, og forvaltnings- og fagmiljøene på den andre side. Med et oppmøte på over 500 deltakere fra hele det cirkumpolare området, har disse kongressene blitt en av de viktigste møteplassene for reindriftsfolk og internasjonale fagmiljøer og fagfolk innen reindrifts- og urfolksspørsmål.

På fagdagen i morgen settes det fokus på hvordan klimaendringer i nordområdene påvirker urfolks sosiale forhold, rettighetssituasjonen, tap av beiteland, utdanningsmuligheter, økonomi og avbøtende tiltak.

Det blir også en presentasjon av nye undervisningsmetoder for nomadebarn. Opplegget kalles for "open learning". En nomadeskolelærer fra Sibir vil fortelle om deres undervisningsmetoder ute på tundraen.

Første gang i Norge

Statssekretær Elisabeth Walaas i utenriksdepartementet sier at kongressen er en stor hendelse. Det er første gang at noe slikt skjer i Norge. På åpningsdagen i dag fikk statssekretæren kjøre med rein. Hun satt i samme slede som sametingspresident Egil Olli.

Verdens reindriftsfolk i Kautokeino

Anders Mikkelsen Kemi med sin kjørerein og noen av delegatene.

Foto: Åse Pulk / NRK

Korte nyheter

  • Bivdet digaštallama sámi statistihka birra Norggas

    Sámediggeráđđi bovde digaštallat boahtteáiggi sámi statistihka Norggas. Dat boahtá ovdan Sámedikki preassadieđáhusas.

    – Maŋŋel 50 jagi oaidnemeahttunvuođas lea dál áigi ahte sámi álbmot oažžu saji maiddái statistihkas, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) preassadieđáhusas.

    Sámediggeráđđi lokte Sámedikki čilgehusa sámi statistihka birra digaštallamii Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis, gaskavahku geassemánu 7. beaivvi.

    Sámediggi čállá ahte reaidun adnojuvvo statistihkka áibbas mearrideaddjin gozihit norgga stáhta olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui.

    Sámediggeráđi mielas maid lea statistihkka lihkka dehálaš addimis politihkkáriidda ja eará mearrideddjiide dárbbašlaš dieđuid dárbbuid ja hástalusaid birra mat leat sámi servodagas.

    – Jus eat lohkkojuvvo, de eat vuhtiiváldojuvvo. Nu lea dilli odne, ja eat mii oaččo eambbo ávkkálaš statistihka ja dieđuid iežamet birra jus eat daga juoidá fargga. Mii fertet veardidit man guhká vel galgat bissut seamma dásis, lohka sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)
    Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK
  • Vil ha diskusjon om samisk statistikk

    Sametingsrådet inviterer til en diskusjon om fremtidens samiske statistikk i Norge, det kommer frem i en pressemelding.

    – Etter 50 års usynlighet er det på tide å gi det samiske folket en synlig plass også i statistikken, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto i Sametingets pressemelding.

    ¨De mener statistikk er avgjørende for å overvåke menneskerettighetene til den samiske befolkningen og gir nødvendig kunnskap om behovene og utfordringene i samiske samfunn.

    Sametingsrådet ønsker å løfte Sametingets redegjørelse om samisk statistikk til debatt på det kommende plenumsmøtet den 7. juni.

    De vurderer flere grep, blant annet bruk av frivillig selvidentifikasjon i undersøkelser og registre, inkludering av samisk kulturell bakgrunn i Folkeregisteret, og å bruke Sametingets valgmanntall til generelle statistikkformål. Videre ønsker de å opprette et organ som skal forvalte samisk statistikk.

    Myrnes Balto påpeker at god urfolkspolitikk krever god urfolksdata, og at det er på tide å ta tak i mangelen på statistikk. De ønsker å vite mer om samiske rettigheter og situasjonen til samiske barn i barnevernet. Sametingsrådet inviterer derfor til en debatt om hvordan man kan utvikle en samisk statistisk populasjon basert på eksisterende registre.

    ​– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengere vi skal stå på stedet hvil, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.​

  • soitet beassat golgadit ruoššaluosa

    Dán geasi bivdorivttiid eaiggádagat soitet beassat geahččalit maid golgadeame ruoššaluossabivddu oktavuođas Deanu čázádagas. Dan varas goit ferte dahkat sierra plána, ja almmuhit áššis Lappi EJB-guovddážii. Almmuhus galgá dahkkojuvvot guokte vahku ovdalgo ulbmilin lea bivdit. Eanan- ja meahccedoalloministeriija mearrádusa mielde ruoššaluosa bivdoáigodat lea mihccamaras borgemánu lohppii. Dán geasi Deanu čázádagas oažžu bivdit buot eará guliid earret atlántta luosa.

    pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK