NRK Meny
Normal

Fotballturneringen som skal knytte vennskapsbånd

Joret Daniel Eira fra Kautokeino har invitert med seg kompiser fra kysten til Verddeturneringen, som arrangeres i Burfjord i Nord-Troms i helga. Turneringen har også som mål å skape samhold mellom reindriftsfolket og kystfolket.

Joret Danel Eira, Richard Ellingsen, Mattias Pedersen og Vebjørn Skorpen

Joret Danel Eira (som blir løftet), Richard Ellingsen, Mattias Pedersen og Vebjørn Skorpen

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det er 25 herrelag og 11 damelag som skal spille utendørsfotball hele helga. Ca. 400 spillere er påmeldt og det er 13. gang at Verddeturneringen arrangeres.

Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen

Amanda Karoline Jørgensen deltar i Verddeturneringen

Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Stor happening

14 år gamle Amanda Karoline Jørgensen fra Jøkelfjord i Nord-Troms er en av ca. 400 påmeldte til Verddeturneringen.

– Jeg synes det er artig, jeg har alltid vært med på dette. Det er på en måte tradisjon.

Laget hun er med i heter JAL, jentelaget har tilknytning til Jøkelfjord, Alteidet og Langfjord.

– Blir dere kjent med ungdommen fra innlandet? Hvordan skaper turneringen samhold?

– Vi ser på guttene og snakker med dem, ler hun. – Jenter også, som vi spiller mot. Vi kommer i kontakt med dem, det er hyggelig, sier Jørgensen.

En engasjert mor er Marianne Skjøthaug fra Langfjordbotn i Alta. Hun står på sidelinga og heier på JAL, som hun har stor tro på vinner.

– Det er kjempeartig, dette er den store happeningen i Burfjord. Alle kommer hit og min datter har gledet seg til dette hele sesongen. Det er en positiv happening, både sosialt og sportslig.

Se intervju med sametingspresident Aili Keskitalo, som følger Verddeturneringen.

Sametingspresident Aili Keskitalo følger Verddeturneringen

Får nye venner

Joret Daniel Eira fra Kautokeino spiller fotball med kameratene Richard Ellingsen fra Alta, Mattias Pedersen fra Øksfjord og Vebjørn Skorpen fra Korsfjord. Guttene er 18-19 år gamle og spiller for laget som heter Ealetnjárga/Áltávuotna.

– Jeg er med hvert år for å få nye venner her i sommerbeiteområdet vårt. Da jeg var mindre brukte jeg å være med i barneturneringen, da ble jeg venner med mange som jeg fortsatt er venner med, sier Joret Daniel Eira.

– Det høres ut som en artig og spennende turnering. Jeg vil spille litt fotball og bli kjent med nye folk, sier Richard Ellingsen.

– Man blir mer kjent med hverandre. Det blir mer sosialt når man møtes på en plass alle sammen, tilføyer han.

Fornøyd grunnlegger

Isak Henrik Eira

Grunnlegger av Verddeturneringen Isak Henrik Eira

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det var far til Joret Daniel Eira, Isak Henrik Eira som grunnla Verddeturneringen. Verdde betyr venn og tanken var at man skal skape samhold mellom de som kommer fra reindrifta og bor i Nord-Troms og i Vest-Finnmark om sommeren, og de fastboende som er fra området.

– Vi brukte å spille fotball her på somrene sammen med våre «verdder» på kysten, og der kom ideen til dette. I 2003 fikk vi med to kamerater fra dette området med på å starte opp turneringen. Den gang hadde vi bare ni lag.

Han er fornøyd med hvordan turneringen har utviklet seg fotballmessig. Han forteller at som mest har de hatt nesten 700 spillere. Han synes også at de har oppnådd målet med å skape samhold og vennskap blant reindriftsfolket og fjordfolket.

– Personlig har jeg fått veldig mange venner her. Jeg tror det er en bra plass å bli kjent for ungdommen, men jeg tror også at Kvænangen kommune har utviklet seg på grunn av turneringen, sier Eira og nevner Kvænangshagen Verdde som et eksempel.

Anne Berit Bæhr

Arrangør for Verddeturneringen Anne Berit Bæhr

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Behov for å knytte bånd

Anne Berit Bæhr, som er arrangør for Verddeturneringen, forteller at samfunnet har endret seg og at det derfor er mer behov for å skape samhold på slike arenaer.

– Som barn husker jeg at bestefar brukte å ha mange verdder her i området som han hadde tett kontakt med og alle kjente ham. Det samme med min far, han har mange verdder her. Men da vi ble ungdom, så var det blitt mer avstand mellom oss. Vi hadde ikke en naturlig kontakt lenger, vi møttes ikke lenger daglig og handlet med de som bodde her. Dette er en måte å knytte nærmere bånd mellom oss igjen, sier Bæhr.