Hopp til innhold

Venter spent på svaret om løsrivelse

Politikerne i Båtsfjord skal onsdag bestemme den videre skjebnen for Austertana som vil løsrive seg fra Tana til fordel for nabokommunen.

Frank Martin Ingilæ leser avis

TVILER PÅ ET JA-SVAR: Ordfører Frank Martin Ingilæ i Tana tviler sterkt på om det vil være formålstjenlig for nabokommunen å si ja til en videre utredning om justering av kommunegrensen slik at Austertana blir underlagt Båtsfjord kommune.

Foto: Harry Johansen

En eventuell utredning om flytting av kommunegrensa og sammenslåing med Austertana, er satt som en egen sak på onsdagens formannskapsmøte i Båtsfjord.

Ordfører Frank Martin Ingilæ (Ap) i Tana er spent på utfallet:

– Hvis Båtsfjord kommune er interessert i en slik type utredning, så antar jeg at de også er villige til å betale utredningskostnadene. Avhengig av hva fylkesmannen mener, vil prosessen da kunne gå videre, svarer Ingilæ.

Partikollega og ordførerkollega Geir Knutsen i Båtsfjord er for sin del positiv til en videre utredning.

– Men da må kostnadene dekkes av Austertana bygdelag eller fylkesmannen i Finnmark, mener Knutsen.

«Nei takk» fra Berlevåg

Geir Knutsen, ordfører i Båtsfjord kommune

AVGJØRENDE SVAR:– Dersom formannskapet velger å svare nei til en videre utredning om grensejustering, vil saka bli avsluttet for vår del, forteller ordfører Geir Knutsen i Båtsfjord kommune. Selv er han positiv til en videre utredning.

Foto: Harry Johansen / NRK

I mai hadde Båtsfjord kommune et eget møte med bygdelaget om saka. Kommunen var også til stede på folkemøtet i Austertana den 15. oktober. På fellesmøtet ble det vedtatt med 29 mot to stemmer at Austertana skal gå videre med saka om å få utredet grensejusteringen enten med Båtsfjord eller Berlevåg kommune.

Kommunestyret i Berlevåg har i etterkant svart «nei takk», noe som ikke overrasker ordføreren i Tana.

– Det er veldig lang avstand fra Berlevåg til Austertana med en svært krevende fjellovergang, svarer Ingilæ.

For Berlevåg ville det etter hans mening derfor ha blitt veldig stor utfordring å kunne levere tjenestetilbud til alle innbyggerne i Austertana.

– Det samme vil det være også for Båtsfjord, mener Ingilæ.

– Vi er klar over forventningene

Ordfører Geir Knutsen i Båtsfjord svarer at de er klar over hvilke forpliktelser som venter dem dersom det blir grensejustering.

– Austertana har forventninger om levering av gode tilbud og tjenester fra oss dersom vi sier ja, sier Knutsen.

Han understreker at dersom svaret fra formannskapet er nei til videre utredning, vil saka bli avsluttet.

Økonomisk tap for Tana

Det er bygdelaget i Austertana som har frontet løsrivelsessaka på grunn av hjemkommunens harde sentraliseringspolitikk. Dette har blant annet ført til nedleggelse av Austertana eldresenter, og alt av omsorgstjeneste er sentralisert til Tana bru.

– En grensejustering vil føre til at Tana mister innbyggere, samt innbyggertilskudd fra staten. Dette vil selvfølgelig gi en del utfordringer for kommunen, blant annet i måten på hvordan tjenestetilbudene blir organisert på. Det vil uansett ha en negativ effekt for Tana kommune, men også for befolkningen i Austertana, svarer Ingilæ.

Mister hjørnesteinsbedrift

Dersom kommunegrensen blir flyttet slik bygdelaget ønsker det, så vil også hjørnesteinsbedriften Elkem Tana forsvinne til Båtsfjord.

Elkem Tana er den største private bedriften i Tana kommune som sysselsetter 41 personer. Den kinesiskeide bedriften planlegger en kraftig utvidelse av sin gruvevirksomhet i Austertana .

Ordfører Frank Martin Ingilæ tror ikke det har særlig betydning for hvor bedriften ligger.

– Men det er innbyggertilskuddet som har stor økonomisk betydning for Tana kommune, svarer Ingilæ.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.