Hopp til innhold

Kjøtteieren venter på analysen

Daglig leder Elle Merete Omma i Boalvvir BA ønsker ikke å spekulere i hva som kan skje med reinskrottene.

Reinskrott
Foto: Mattilsynet

- Vi er i dialog med Mattilsynet. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på dette før alle fakta ligger på bordet og alle undersøkelser er ferdig analysert, sier Omma til NRK Sami Radio.

HØR: Daglig leder Elle Merete Omma i Boalvvir BA

Kjøpt av Boalvvir

De 423 reinskrottene som nå er båndlagt av Mattilsynet , er kjøpt av selskapet Boalvvir i februar.

Reinen ble slaktet i Karasjok i perioden 22. - 24. februar ved North Cape Rein AS sin slaktebuss.

Ifølge daglig leder Elle Merete Omma godkjente Mattilsynet dyrene etter slaktingen.

- Jeg ønsker ikke å legge skylden på noen i forbindelse med denne saken, sier hun til Sami Radio.

- Måtte ha en lagringsplass

Ifølge Mattilsynet ble partiet transportert fra Karasjok til Vadsø. Der ble det hentet av Leiv Sand Transport AS 6. mars. Turen gikk videre til Fatland Ølen AS i Nord-Rogaland.

- Den hygieniske kvaliteten var ikke god nok. Derfor kunne vi ikke ta det inn i produksjon, forteller konsernsjef Leiv Malvin Knutsen i Fatland AS  

Slik forklarer Boalvvir-sjef Elle Merete Omma hvorfor de 423 skrottene som ikke var emballert, ble transportert tilbake til Nord-Norge:

- Tanken med å sende det til Burfjord var for å ha et oppbevaringssted inntil alle tester er foretatt og evaluert.

- Ikke økonomisk tap

Verdien på reinkjøttet som Mattilsynet i Nord-Troms har båndlagt, anslås til mellom 400.000 og 500.000 kr.

I tillegg vil Boalvvir få en stor regning fra transportfirmaet.

- Vi har ikke fått analyseresultatene fra Mattilsynet. Derfor har vi pr. dags dato ikke noe økonomisk tap, sier Elle Merete Omma.

 

 

Korte nyheter

  • Vil bygge ny flyplass i Kautokeino

    NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om behovet å etablere fylplass i Kautokeino.

    Våren 2024 legger regjeringen frem nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

    Reperesentant Maren Benedicte Nystad Storslett, forteller at Kautokeino har siden 50-tallet arbeidet med å åpne flyplassen i kommunen. Det er allerede ferdig anlagt flystripe på 1.100x 30 meter på grusdekket rullebane. Skriver Sagat

    Maren Benedicte Nystad Storslett
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Foxtrot-fierpmádat lea registrerejuvvon guđa politiijaguovllus Norggas

    Kripos duođaštii dán vahkku ahte Foxtrot-fierpmádat doaibmá Norggas.

    – Mii leat dán rádjai registreren doaimmaid olbmuin geain lea gullevašvuohta Foxtrot-fierpmádahkii guđa politiijaguovllus, dadjá Kripos-hoavda Kristin Kvigne.

    Son čatná ášši gos guokte olbmo jávke Tråantes njukčamánus ja narkotihkkaášši Romssas diibmá juovlamánus, Foxtrot-fierpmádaga doaimmaide Norggas.

    – Norggas lea dilli sullii seammalágan go Ruoŧas, gos mis leat duogášolbmot geat ásset olgoriikkas ja geat buori muddui stivrejit organiserejuvvon vearredaguid doppe. Duogášolbmot Ruoŧas stivrejit Tyrkias ja duogášolbmot Norggas fas Marokkos, dadjá Kvigne.

    Vearredahkkin lea duppal riikkavulošvuohta ja danin ii sáhte Norgga politiijat sin váldit gitta, vaikko vel sii leatge ohccojuvvon riikkaidgaskasaččat, lohká son.

    Politiijat deattuhit ahte ii leat seammá dilli gal Norggas go Ruoŧas.

    Loga olles ášši dárogilli.

    Kristin Kvigne, Kripos-sjef
    Foto: Daphne Steketee / NRK
  • Ny lov gir ikke-samiske elever rett til opplæring i samisk

    1. august 2024 trer den nye opplæringsloven i kraft, men mye av innholdet i dagens opplæringslov videreføres, melder Utdanningsdirektoratet.

    I oversikt over de viktigste endringene og de som gjelder skriftspråk og språkrettigheter framkommer det at:

    Retten til opplæring i og på samisk videreføres. Men i ny lov får ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen rett til opplæring i samisk i videregående skole.

    Det er også tatt inn i loven at en del av opplæringen i samisk skal tilbys i et samiskspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig.

    Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke får rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen uavhengig av hvor mange elever per kommune eller skole som ønsker slik opplæring.

    Målet med den nye opplæringsloven er at ny lov skal være mer oppdatert, mer tilgjengelig, mer forståelig og mer tilpasset dagens samfunn og hverdagen i den norske opplæringssektoren.

    Det er også et mål å kunne bruke regelverket som styringsvirkemiddel når det er nødvendig og hensiktsmessig, opplyser Utdanningsdirektoratet.

    Ankarede-2023
    Foto: Inga Maret Solberg / NRK