Hopp til innhold

Venter med mineralloven

Stortingets næringskomité venter med mineralloven. Planen var at innstillingen skulle overleveres torsdag, men dette er utsatt til tirsdag 2. juni.

Elkem Tana, Austertana
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Etter det NRK erfarer skyldes utsettelsen uavklarte forhold blant annet til samiske interesser.

Sametinget er svært skeptisk til lovforslaget som er lagt fram.

Næringskomitéen har i hele mai jobbet med saken, og siste utkast til innstilling skulle etter planen være ferdig i går.

Avviste Sametingets krav

Næringsminister Sylvia Brustad sendte regjeringens forslag til Stortinget i midten av mars. Etter flere konsultasjoner med Sametinget ble det ikke oppnådd enighet om ny minerallov.

Sametinget har spesielt krevd et særskilt urfolksvederlag i forbindelse med mineralvirksomhet i hele det samiske bosetningsområdet. Sametinget mener pengene må gå til et fond som forvaltes av tinget. Dette har regjeringen avvist, og går inn for en forhøyet grunneieravgit i Finnmark.

Videre har Sametinget krevd at de såkalte hørings- og vektleggingsreglene endres slik at Sametinget skal konsulteres for å oppnå samtykke til utvinning. Også dette har regjeringen sagt nei til.

LES OGSÅ: Dette er Olli og Brustad uenige om

Dette er blant spørsmålene Stortingets næringskomité har vurdert. Etter det NRK erfarer, er det stor enighet i komitéen om at landet trenger en ny minerallov.

Ny sak på fredag?

Sametinget vedtok tirsdag å behandle den nye mineralloven fredag . Det var NSR som foreslo dette.

– Stortinget er i ferd med å vedta en lov som går på tvers av de folkerettslige prinsippene Norge har sluttet seg til, sa NSRs gruppeleder Aili Keskitalo.

Ettersom Stortingets næringskomité har utsatt leveringen til Odelstinget, er det uklart om Sametinget likevel behandler saken fredag.

Korte nyheter

  • Sámi jienastuslohkui dieđihan olu olbmot

    Norgga Sámedikki jienastuslohkui leat dieđihan dán jagi álggu rájes birrasii 1000 olbmo.
    Dál leat dieđihan 16 - 20 olbmo gaskamearálaččat juohke beaivve sámi jienastuslohkui, muitala čoahkkinjođihangotti jođiheaddji Tom Sottinen. 2019:s ledje sámi jienastuslogus 18.099 olbmo ja maŋimuš virggálaš lohku čájeha, ahte dál leat 20.545 olbmo mielde sámi jienastuslogus. Na stuorra beroštupmái sáhttet váikkuhit máŋga ášši ja okta lea Fovsen-ášši, dadjá Sottinen. Vaikko čoahkkinjođihangotti jođiheaddji leage ilus go nu ollugat dieđihit iežaset jienastuslohkui de muittuha son, ahte buohkat eai beasa liikká mielde. -Sii fertejit vuos dárkkistit ahte sii geat leat dieđihan jienastuslohkui devdet buot dáid eavttuid beassat sámi jienastuslohkui.

    Sámediggi
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

    Amnesty International
    Foto: Skjermdump / Amnesty