Hopp til innhold

Venter bedre tider med Helga

Fiskerne i Vestertana håper de har gode tider i vente når de mandag den 18. februar får vite om sine fiskerirettigheter.

Fjordfiskere i Vestertana: Jan Larsen, Trygve Larsen og Reidar Larsen.
Foto: Thor Thrane / NRK

Fjordfiskerne i Vestertana ser frem til den store dagen i den lille sjøsamebygda, hjembygda til fiskeriminister Helga Pedersen .

Det såkalte kystfiskeutvalget  legger frem sin inntilling om samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark.

Utvalget ledes av tidligere høyesterettsjustitiarius, Carsten Smith.

– En likandes og behagelig fyr. Jeg har stor tillit til at han som vanlig har gjort et grundig arbeid, sier fisker Jan Larsen.

Helga kommer

Vestertana kapell

Innstillingen legges frem på Vestertana kapell kl. 15.00.

Foto: Thor Thrane / NRK

Han tror det kan bli trangt i kapellet hvor innstillingen skal offentliggjøres.

Hit kommer også bygdas store datter, fiskeriminister Helga Pedersen. Det er nemlig hennes regjering som har gitt  mandat til utvalget, i forbindelse med Stortingets behandling av finnmarksloven juni 2005.

– Vi er vokst opp sammen med Helga. Hun kjenner til historien hvorfor det er så få igjen av oss som lever av fjordfiske. Stadig mer av fisken har gått til større båter, mens fjordfiskerne brutalt er blitt satt på land, sier Jan Larsen.

Kjempet en hard kamp

Fisker Jan Larsen, Vestertana

Småbåtfisker Jan Larsen har måtte kjempe en hard kamp for å overleve

Foto: Thor Thrane / NRK

Han har sjøl måttet kjempe en hard kamp for å overleve som fisker.

– I departementets irrganger har de gjennom centimeterregler, kvotereguleringer og alskens krumspring forsøkt å utestenge tanafiskeren, skrev Finnmarksnet .

Tror på bedre tider

Nå håper han på bedre tider.

– Jeg tror det går bra på mandag.

– Bra?

– Ja, at vi fjordfiskere får tilbake tidligere rettigheter.

–  Selplagen har ført til at mange har mistet torskekvotene. Også krabbeinvasjonen til fjordene, har ført til trøbler. Folk blir urettmessig strøket vekk fra fiskerimanntallet til fordel for de store båtene. Nå håper vi at vi får tilbake torskekvotene, og at alle fjordfiskere og småbåter får delta i krabbefisket, forklarer Jan.

– Vi er ikke bortskjemte

– At vi har vår "egen jente" som fiskeriminister, tror jeg fører i vår favør. Det hender jo at vi fiskere får prate med henne når hun er hjemme. Det setter vi pris på. For vi er jo ikke akkurat bortskjemte med å kunne prate med en fiskeriminister, sier Jan med glimt i øyet.

Også broren Trygve Larsen, som styrer det lille fiskemottaket i Vestertana, har forventninger.

– Det er jo ikke akkurat hverdagskost at slike viktige personer avlegger oss besøk. Men Tana er jo et sentralt sjøsamisk område. Og da er det jo ikke så rart at utvalget velger å legge frem sin innstilling akkurat her, svarer Trygve.

– Går rett vei

– Dessuten har de avholdt et åpent folkemøte her. Da fikk vi anledning til å komme med våres synspunkter. Og nå er vi selvsagt veldig spente på om hvor mye de har lyttet til oss.

Selv om fjordfiskerne i den lille samebygda enda ikke har oppdaget de store forandringer etter at Helga ble fiskeriminister, så mener de at ting går i riktig retning.

– Torsken har allerede begynt å sige tilbake til fjordene. Og vi tror det vil komme enda mer fisk til fjordene når jenta vår får stoppet det ulovlige fisket i havet. Her gjør Helga et godt arbeid, slår Trygve fast.

Pepper

– Men vi har jo registerert at hun av og til også får litt pepper. Det er ikke så rart, hun styrer jo et tungt departement. Men hun får ingen pepper fra oss, sier Trygve Larsen.

Også Reidar Larsen er redd for konsekvensene dersom de ikke får større rettigheter til fisken.

– Klart at jeg ser frem til mandagens møte, sier Reidar Larsen til  til Nordnytt .

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.