Hopp til innhold

Vellykket Áillohaš-forestillilling

Skuespillerne fikk trampeklapp etter verdenspremieren i Helsingfors på teaterstykket «Áillohaš – Auringon poika/Solens sønn».

Áillohaš-forestilling Helsingfors

De som medvirket til stykket fikk oppleve publikums hyllest etter gårsdagens verdenspremiere i den finske hovedstaden Helsingfors.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaiváš

I går på samenes nasjonaldag hadde forestillingen «Áillohaš – Auringon poika/Solens sønn» verdenspremiere i den finske hovedstaden Helsingfors.

Forfatteren, som også hadde regi i stykket og som lenge har arbeidet med manus, var selvfølgelig fornøyd.

– Det var så bra. Skuespillerne og hele apparatet rundt leverte varene og vel så det, sier regissør Ari-Pekka Lahti.

Begynte arbeidet i 2010

I 2010 begynte Lahti arbeidet sitt med å skrive et kunstnerportrett for teater om en av de store blant samene, Nils Aslak Valkepää, Áillohaš.

Og på samenes nasjonaldag den 6. februar ble arbeidet fullendt, da forestillingen «Áillohaš – Auringon Poika/Solens sønn» ble vist for aller første gang.

Forfatteren og regissøren var fornøyd og rørt over publikums reaksjon til stykket.

Marjut Aikio og Ari-Pekka Lahti

Forsker Marjut Aikio og forfatter/instruktør Ari-Pekka Lahti.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Forsker Marjut Aikio har i mange år forsket på Áillohaš sitt liv og virke. Hun besitter mengder av materiale om den samiske multikunstneren og som snart skal gi ut bok om Áillohaš, hadde også tatt turen til Helsinki.

Aikio sier at hun ikke ble ikke skuffet etter å ha sett stykket, snarere tvert i mot.

– Forestillingen portretterte Áillohaš sitt kunstnerliv og kamp så godt at jeg nesten synes jeg så Áilu på scenen, sier Aikio.

Forskeren har hjulpet Lahti med både informasjon og materiale om kunstneren, og også bidratt i manusarbeidet.

– Mye viktig kom fram her. Áillohaš fortjener virkelig en forestilling, absolutt, fordi han rett og slett var en unik person, mener Aikio.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Áillohaš-forestilling i Helsingfors

Beaivváš sine egne skuespillere Iŋgor Ántte Áilu Gaup og Mary Sarre sammen med Jarkko Lahti og Tiina Weckström.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Verdenspremieren var i Helsinki hos Det finske nasjonalteatret. Forestillingen vil bli vist i Sør-Finland en måned.

Etter det vil forestillingen ta turen til Nord-Finland og –Norge,

På høsten skal forestillingen etter planene vises i Oslo og gjøre en større turne i Sverige. Forestillingen gjøres i et samarbeid mellom Beaivváš, Ruska Ensemble (finsk frigruppe) og Det finske nasjonalteatret.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK