Hopp til innhold

Velgerne i Karasjok: – Dere må slutte å skjelle hverandre ut i media

Innbyggerne i Karasjok har gått lei av at politikerne krangler i avisene, og ber dem om å bli flinkere til å jobbe sammen.

Politikerdebatt i Karasjok

Med strenge blikk og klar til debatt. De siste fire årene har politikerne vært flinke til å være stygge med hverandre, det vil velgerne ha slutt på. Tirsdagskveld debatterte blant annet disse fire: Anne Toril Eriksen Balto (Sp, sittende ordfører), Nils Gaup (V), John Nystad (Samefolkets parti) og Anders Somby Jr. (Flyttsamelista).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Valglogo

– Jeg synes de krangler for mye, de bør bli flinkere til å planlegge sammen.

Var den lysende beskjeden fra John Cesar Svineng Johnsen (22), som var den yngste av de omtrent 40 publikumene som hadde kommet for å se politikerne debattere i Karasjok.

John Cesar Svineng Johnsen

John Cesar Svineng Johnsen (22) fulgte med på både den samiske og den norske delen av debatten i NRK Sápmi bygget. Han sier til NRK at han ikke er enig i alt politikerne sier, men at skolepolitikken er det viktigste for han.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Han var ikke den eneste som siktet til at politikerne har hatt en svært kvass tone mot hverandre i media etter at Arbeiderpartiets regime i kommunen tok slutt for fire år siden.

– Vi forventer at dere slutter å skjelle på hverandre i media. Det er vi lei av. Vi vil at dere samarbeider godt sammen, sa en av de som tok til ordet blant publikum.

Til tross for disse beskjedene så var det ikke bare augustsola som varmet, for det var et hett debattklima.

Der beskyldningene om hvem som er skyld i hva føyk fra den ene til den andre.

– Kan smitte over på barn og unge

En som har brukt stemmeretten helt siden han ble gammel nok er Leif Petter Grønmo. Han mener debattklimaet politikerne i mellom har vært på grensen til mobbing.

– Det har vært for mye rot, og for mye krangling. Det er ikke bra for hverken politikere eller administrasjonen i kommunen. For det lager en usikkerhet på alle plan for å kunne jobbe godt sammen.

Leif Petter Grønmo med Morten Ruud og Sissel Gaup i bakgrunnen

Leif Petter Grønmo ønsker at lokalpolitikerne går sammen om å skape positivitet i kommunen. I bakgrunnen er NRK Finnmarks sjef Morten Ruud og Karasjok listas ordførerkandidat Sissel Gaup.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hva slags signal gir politikerne til barn og unge når de krangler på den måten?

– Ikke gode signaler, og de krangler om små bagateller. Unge vil jo se at dersom våre øverste kommunepolitikere krangler på den måten, så gir det ikke dem lyst til å drive med politikk, sier Grønmo og fortsetter:

– Det andre andre er at det kan smitte over på de unge, når de ser hvordan voksne oppfører seg. Da kan de tenke at det er greit å mobbe hverandre.

Håpet til Grønmo er at politikerne fremover vil være mer opptatt av å få til ting i fellesskap, men legger til at det har bedret seg den siste tiden.

Mener medias bilde har vært feil

En annen av bygdas innbyggere som fulgte med på debatten var Lars Nils Gaup. Han synes også debattklimaet i media har vært for opphetet.

Publikum under politisk debatt i Karasjok

Lars Nils Gaup lengst til høyre i bildet lyttet ivrig til hva ordførerkandidatene hadde å komme med.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det har vært beklagelig, men det har heldigvis rettet seg opp siste halvannet år. Det er ikke helt slik som media har gitt et bilde av. Partiene har sammen klart å få rettet opp i økonomien, og det har ikke kommet ordentlig frem, så det har vært mye samarbeid alt tatt i betraktning.

Bildet som er malt av det politiske klimaet kan være med på å skremme folk bort fra politikken, frykter Gaup som er Karasjok listas 7. kandidat.

– Både fra å jobbe med politikk, og å stemme.

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.