Stadig flere dropper sølv – velger søljer av reinhorn

Flere og flere velger sølje av reinsdyrhorn istedenfor i gull og sølv. Gruvemotstander Silje Karine Muotka bruker det for å vise hva hun mener politisk.

– Jeg føler meg sterkere når jeg har på meg smykker laget av reinhorn, sier Silje Karine Muotka (NSR). Hun er rådsmedlem i Sametingsrådet som er en slags regjering for Sametinget.

Muotka er kjent for sitt sterke engasjement mot gruvevirksomhet som kan skade samiske og andre urfolksområder.

• Les også: Satser på ny gulljakt på Finnmarksvidda

Men ikke alle lytter til hennes argumenter hvis hun har på seg sølje og koftebelte forgylt med gull eller sølv. Hun kan oppfattes som tvetydig.

– Diskusjonen kan da ofte dreie seg om min person og hvorfor jeg bærer gull og sølv når jeg samtidig går mot gruvevirksomhet. Og lite om hvordan gruvevirksomhet kan rasere og forurense urfolksområder, forklarer Muotka.

På møter om gruvevirksomhet bruker hun derfor smykker laget av reinhorn.

– Slik viser jeg tydelig at vi samer har valgmuligheter, sier Muotka.

– Gir styrke og håp

Hun legger ikke skjul på at klær og smykker kan sende politiske signaler til omgivelsene.

– Riktige klær kan gi deg mer styrke og håp. Da hører folk på hva du sier, i stedet for å tenke på hva du har på deg, sier Muotka.

Hun svarer ikke direkte på hvorvidt smykkevalget også er et samvittighetsspørsmål. Men håper likevel at folk bevisst velger å handle samiske og lokale produkter.

– Slik unngår vi å støtte industrien som utnytter folk, mener Muotka.

• Les også: Seks grunner til at vi trenger kobber

Frykter onde ånder

Samer liker å pynte seg med kofte. Da bruker de ofte søljer og koftebelter med forgylte knapper.

Samtidig blir diamant-, gull- og sølvindustrien ofte fremstilt som en av verdens råeste bransjer.

Muotka ønsker likevel ikke å legge skjul på at mineraler, spesielt sølv, også er en viktig del av den samiske kulturen.

– Samene har i lang tid brukt sølv for å skremme bort onde ånder. Også jeg har bruk for åndelig beskyttelse, smiler Muotka og forteller om forgylte smykker som hun har arvet etter sin mor.

Hun ønsker ikke å fremstå som en motstander av gull- og sølvsmedbedrifter.

– Heldigvis har også Sápmi masse flinke utøvere som vi må støtte, sier Muotka.

Økende interesse

Ovllá Gaup som driver duodjibedrift i Kautokeino, har merket større interesse for koftebelter og søljer av reinhorn.

– Mange sier rett ut at de ikke vil ha gull og sølv på grunn av sin motstand mot gruvevirksomhet, sier Gaup.

Bestillingslista har økt spesielt etter at artisten og gruvemotstander Ella Marie Hætta Isaksen valgte å bruke reinhornsølje på koftesjalet under «Stjernekamp»-finalen.

• Les også: Stjernekamp-vinner samler kjendiser for å stoppe gruvedrift
• Les også: Kampklar Mari Boine: – Jeg vil være sammen med ungdommene som lenker seg fast

Også finske og svenske duodjiutøvere har merket større interesse for reinhornprodukter.

– Dette er en seier for naturen, mener Ilmari Tapiola fra Utsjok i Nord-Finland.

– Reinhorn kan plukkes i naturen uten noen form for graving og forurensing, sier Tapiola.

For å få opp gull og sølv fra jorda, etterlates det derimot mye restmasse.

Verdens totale sølvproduksjon lå i 2017 på 26000 tonn. Mexico er verdens største produsent av sølv, tett fulgt av Peru.

Gullproduksjonen var på 3000 tonn med China og Russland som største produsenter.

• Les også: Gruve-glede i Kvalsund: – Nå kan vi flytte hjem
• Les også: Fersk meningsmåling: Flertallet støtter gruvedrift i Kvalsund