NRK Meny
Normal

Velger bort samisk for å oppnå bedre karakterer

En femtedel av årets avgangselever ved Samisk videregående skole i Karasjok har valgt bort samisk som førstespråk for å få bedre karakterer.

Karmen Kleppe

Avgangseleven Karmen Kleppe er en av de samiske elevene som har byttet bort samiske lærebøker med norske. – Jeg gjør det for å oppnå bedre karakterer, forklarer hun.

Foto: Piera Balto / NRK

– Jeg har funnet ut at jeg ikke er flink nok i samisk og at jeg behersker norsk bedre. Derfor byttet jeg ut samisk som førstespråk med norsk som førstespråk for å få bedre karakterer. Da vil jeg oppnå bedre karakterer både i samisk og norsk, forklarer avgangseleven Carmen Kleppe.

Har noen andre av dine medelever gjort det samme?

– Ja, det er flere som har byttet gruppe. Noen har gjort det allerede fra de begynte i første klasse. Andre gjør det først når de begynner i andre eller tredje klasse, opplyser Kleppe.

Færre velger samisk som førstespråk

Tall som NRK har samlet inn viser at nesten en av fem avgangselever ved Samisk videregående skole (SVS) i Karasjok velger bort samisk som førstespråk. De vil heller ha det som andrespråk og norsk som førstespråk.

Situasjonen er den samme blant elevene i andre klasse, en av fem har valgt bort samisk som førstespråk.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

I Karasjok er samisk fortsatt majoritetsspråket. Og den lille samebygda er lenge regnet som en av de få stedene i landet der samisk står sterkt, og samtingsråd Silje Karine Muotka mener det som skjer i SVS er en dårlig trend.

– Dette kan gå utover den helhetlige situasjonen for samiske språk, advarer Muotka.

I den samiske statistikkboka «Samiske tall forteller» kommer det frem at stadig færre elever tar opplæring i samisk i den videregående skole.

I toppåret 2008/09 var det 1.043 elever i Norge som hadde samisk som førstespråk. I skoleåret 2011/12 var tallet nede i 940.

Trenden er den samme for samisk som andrespråk. I toppåret 2005/05 var det 2.057 elever som hadde samisk som andrespåk. I skoleåret 2011/12 var tallet nede i 1.213 elever.

Synnøve Solbakken-Härkönen

Rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Jeg synes det er veldig beklagelig og ikke særlig bra for det samiske språket. Det ene er det personlige tapet som dette er, men det må jo elevene selv ta ansvar for. Men det som er verre er hvordan det skal gå med det samiske språket når elever i en sentral samekommune velger bort det samiske språket, sier rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.

Hva gjør skolen med dette?

– Vi prøver å råde elevene til ikke å bytte, og at de burde beholde samisk som førstespråk. Vi forteller dem hvor viktig det er både for dem og det samiske samfunnet, sier Solbakken-Härkönen.

– Snakker samisk bare på skolen

Renate Andersen Lindseth går i andre klasse. Også hun har valgt bort samisk som førstespråk til fordel for norsk.

Renate Andersen Lindseth

Renate Andersen Lindseth.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Jeg synes det var riktig fordi jeg bare snakker samisk på skolen. Med mamma og pappa snakker jeg bare norsk. Derfor ble det veldig vanskelig for meg å oppnå gode karakterer i samisk, sier Lindseth.

Gode karakterer er viktig for å sikre den videre utdanningen.

– Jeg behersker samisk, men ikke godt nok til å oppnå gode nok karakterer, innrømmer Lindseth.

Eksamensresultatene fra første- og andrespråk er likestilte når elevene skal søke videre til høyere utdanning. Dette er en utfordring mener Muotka.

– Dette er noe vi må ta opp med opplæringsinstitusjonene. Karakterer er selvsagt veldig viktig for alle elevene, men det er også viktig for oss å få ut budskapet om at det samiske språket trenger språkbærere og at kunnskapen som førstespråkopplæringen gir er viktig i fremtiden, sier Muotka.

Ikke samme problem i Kautokeino

Samisk videregående og reindriftskole i Kautokeino er også en viktig institusjon for bevaringen og utviklingen av det samiske språket.

Ellen Inga O. Hætta

Rektor Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Her opplever de ikke flukten fra samisk til norsk, opplyser rektor Ellen Inga O. Hætta.

– Situasjonen i Karasjok er imidlertid blitt nevnt under et møte i styret for de samiske videregående skolene, sier Hætta.

Undervisningsinpsektør i Samisk videregående skole i Karasjok, Mette Anti Gaup, sier at flyttingen fra samisk som førstespråk til norsk som førstespråk har vært større før, men at skolen har satt igang tiltak for å forebygge dette.

Oahpahusdárkkisteaddji Mette Anti Gaup

Undervisningsinspektør Mette Anti Gaup.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi har de to siste årene strammet inn på dette. Selv om vi ikke kan gjøre det etter loven, men vi har prøvd å anmode både elevene og foreldrene om at elevene må fortsette med samisk som førstespråk, forteller Gaup.

Betyr det at dere har gjort det vanskeligere å få bytte?

– Ja, vi ber elevene om en grundig begrunnelse før de kan få bytte, sier Gaup.

Sámi joatkkaskuvla

Samisk videregående skole i Karasjok.

Foto: Piera Balto / NRK