Hopp til innhold

Hva er tidenes samiske melodi?

Er det Tanabreddens ungdoms "Goahtoeanan"? Hva med Áillohaš sin klassiker "Go lea duottar giđđa" eller "Ánte" med Ellen Anna Buljo og Kjell Karlsens orkester?

Ante

Hvordan melodi husker du når du ser dette bildet?

Foto: SCANPIX

Nå inviteres du til å bli med i kåringen av "Tidenes samiske melodi".

Organisasjonen Gollerumbu skal finne tidenes låt og vinneren kåres påskeaften i Karasjok.

Samisk spellemannspris

Senterpartiets ordførerkandidat Anne Torill Balto

Anne Torill Balto.

Foto: Piera Balto / NRK

– Dette blir en slags samisk "Spellemannspris" eller Sami Music Award. Planen er å lage et årlig arrangement. I år starter vi med å kåre "Tidenes samiske melodi", men vil i framtiden utvide til flere kategorier, sier Anne Torill Balto til NRK Sámi Radio.

Hun er en av initiativtakerne bak Gollerumbu.

– Målet er å arrangere en årlig samisk musikkpriutdeling, hvor vi vil fremme og hedre samisk musikk og kultur.

Gollerumbu synes det er viktig og riktig å ha en arena der samiske artister og produsenter blir hedret. Dette er viktig for utviklingen og mangfoldet av samisk musikk.

Du kan sende inn forslag til gollerumbu@gollerumbu.com

Publikumskåring

Gollerumbu inviterer folk til å komme med forslag på melodier. Samtlige forslag vurderes av en fagjury som plukker ut låtene. Det er foreløpig ikke bestemt hvor mange melodier som plukkes ut av juryen.

– Jurymedlemmene skal jobbe uavhengig av hverandre. Senere skal publikum kunne stemme på de nominerte melodiene, forklarer Kirsten Østby til NRK Sámi Radio.

Østby er leder i Gollerumbu.

Klassikere i kø

Gjennom NRK Sámi Radio har folk blitt kjent de samiske melodiene.

– Hadde det ikke vært for Sámi Radio, ville folk ikke fått sjansen til å bli kjent med melodiene, sier musikkprodusent Tore Skoglund i NRK Sámi Radio.

Mari Boine

Mari Boine.

Foto: Knut-Sverre Horn

Han sier klassikerne nærmest står i kø.

– Jeg skal ikke rangere, men bare trekke fram låtene jeg kommer på i farta. "Larina" eller "Orbina" som den også kalles, med Piera Balto. Deatnogátte Nuorat har både "Goahtoeanan" og "Deanu Májá". Áillohaš har mange klassikere; "Go lea duottargiđđa" og "Váimmus dan lea biegga". Mari Boines "Goaskinviellja" er en kandidat. Amund Johnskareng har både "Dårlig dárogiella" og "Okta unna muittuš".

Påskekollisjon

Den første kåringen kolliderer med Sámi Grand Prix i Kautokeino. Begge arrangementene holdes påskeaften - 22. mars.

– Vi fant ut at den første prisutdelingen kunne skje i forbindelse med påskekonserten i Karasjok, men i framtida vil vi holde arrangementet på et annet tidspunkt, sier Anne Toril Balto

– Vi har alledere fått inn en del forslag. Nå ber vi publikum sende inn forslag.

Anne Torill Balto vil ikke røpe hva slags melodi hun synes er tidenes melodi.

– Jeg skal sende inn forslag selv til juryen, men det får bli min hemmelighet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK