Hennes kortfilm «A Red Girl's Reasoning» vekker størst oppsikt. Filmen har allerede blitt vist i en rekke land i verden og hun har vunnet flere priser med sine kortfilmer.
«A Red Girl's Reasoning» handler om en urfolkskvinne som finner ut at rettssystemet svikter etter at hun ble utsatt for en brutal og rasistisk motivert seksuelt angrep.
Hevnlysten gjør henne til en motorsykkelkjørende, hevngjerrig kvinne, som tar loven i sine egne hender. Hun begynner å straffe også de som står bak angrepene av andre kvinner som hun føler skjebnefelleskap med.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
– Lei av de stereotypiske rollene
Elle-Maija Tailfeathers er datter av en blackfoot-kvinne fra Canada og en samisk mann fra Norge. Hun er vokst opp i en by i British Columbia, ikke så langt fra storbyen Vancouver.
Den unge kvinnen er både skuespiller og filmskaper.
– Jeg ble etterhvert lei av de stereotypiske rollene som tilbys urfolkskvinner. Derfor bestemte jeg meg for å lage mine egne filmer, der jeg definerte mine egne roller. Slik kan jeg også bestemme innholdet i filmen, forklarer Tailfeathers.
Hennes film «The Bandit» var blant Topp Ti i den nasjonale finalen i Canada i MTVs «For the Reel» konkurranse. Hennes andre kortfilm «Bloodland» ble vist i Toronto International Film Festival, San Francisco og i Vancouver International Film Festival.
Nylig vant hennes nyeste kortfilm «A Red Girl's Reasoning» i Vancouvers «Crazy8s» filmkonkurranse.
Tailfeaters er også nominert til prisen for beste kvinnelige birolle i «2011 American Indian Motion Picture Awards» for hennes rolle i filmen «White Indians Walking».
Takknemlig for publikums interesse
Hun er veldig takknemlig for at publikum ser ut til å like filmene hennes. Filmpriser gir henne også en ekstra oppmerksomhet i arbeidet.
– Det betyr mye å være anerkjent. Derfor håper jeg at dette vil hjelpe meg til å kunne lage spillefilmer som kan nå forhåpentligvis et enda større publikum, sier Elle-Maija Tailfeathers.
I fjor spilte Elle-Máijá Tailfeathers «Kátjá» i Beaivváš Samisk nasjonalteaters grøsser «Silbajávri». Under oppholdet sitt i Kautokeino og Sápmi fikk hun også stifte et nærmere bekjentskap med den samiske delen av slekta si.