Hopp til innhold

Første arbeidsdag som veivisere

De tre nye samiske veiviserne hadde sin første arbeidsdag i går. Og det var litt skummelt, inrømmer fersk veiviser.

Máret Henriksen, Gry Helen Sivertsen, Sakka Marie Fjellheim Danielsen
Foto: Jaan Niittyvuopio / NRK

– Jeg må innrømme at jeg var litt redd da jeg skulle dra, det er jo gjerne litt skummelt når det er første gang. Men det gikk heldigvis bra, sier Máret Henriksen (19).

Henriksen er én av de tre samiske veiviserne som skal sørge for at unge i Norge får bedre kunnskap om samisk kultur, og som i går debuterte som samisk veiviser på Stavanger Katedralskole.

Ungdom lærer ungdom

Samiske veivisere er et samarbeidstiltak mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Samisk høgskole i Kautokeino. Prosjektet ble satt i gang i 2004 og etter en evaluering av ordningen i 2007, gjorde regjeringen prosjektet om til en permanent ordning fra 2008. Hvert år vil det utnevnes et nytt kull med samiske veivisere.

Tre utvalgte samiske ungdommer får opplæring ved Samisk høgskole og reiser deretter rundt til skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere ungdom om samisk kultur og samfunn. Dette er et opplegg der ungdom informerer ungdom i møte med hverandre. Og årets veiviserkull er det sjette i rekken.

– Det var veldig gøy å endelig få starte med jobben, sier en engasjert Máret Henriksen, som er fra Kautokeino i Finnmark.

I tillegg til Henriksen, er også sørsamejenta Sakka Marie Fjellheim Danielsen (23) fra Brekken i Røros og Gry Helen Sivertsen (24) fra Beiarn i Nordland, samiske veivisere.

Å være ung same

Stavanger-ungdommen har vist seg å være interesserte og bevisste den samiske kulturen og levesettet.

– De visste en del om det samiske samfunnet, så de hadde et grunnlag for å forstå oss. De stiller oss masse spørsmål og de lytter virkelig til det vi forteller. De var spesielt nysgjerrige på hvordan det er å være ung same i dag, sier Henriksen på telefon fra Stavanger.

I løpet av de tre neste ukene vil de samiske veiviserne besøke skoler i Stavanger, Beiarn, Tromsø og Oslo, og de skal også hospitere på de ulike departementene i en uke.

Etter jul venter nye byer, skoler og ungdom. I tillegg vil de samiske veiviserne få anledning til å delta på FNs permanente forum for urfolkssaker som er i New York.

– Jeg har store forventninger til det kommende året. Jeg tror det blir et morsomt, men også et lærerikt år for oss, sier veiviser Máret Henriksen.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.