Hopp til innhold

Odelstinget vedtok ny reindriftslov

Det ser ut til at forslaget til ny reindriftslov blir en realitet, etter at Odelstinget torsdag kveld enstemmig vedtok forslaget.  

Hvis forslaget til Stortingets Næringskomité går igjennom på Stortinget, blir det store forandringer i næringa. 

Med den nye loven baseres forvaltningen av reindrifta på siida-systemet som er den tradisjonelle samiske måten å drive reindrift på.

En ny siidaordning skal f. eks gjøre det mulig for de unge å bli selvstendig næringsdrivende, selvom de må være en del av farens siida.

 

NRL-lederen fornøyd

NRL-leder Nils Henrik Sara og Næringskomiteens saksordfører Arne L. Haugen.

Foto: Lill-Tove Veimæl / NRK

- Nå får vi selv styre næringa

- Jeg er veldig fornøyd etter at Odeltinget bestemte seg for å støtte det nye lovforslaget, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik P. Sara.

- Nå får vi i stor grad selv styre vår egen næring, ihvertfall mye mer enn det vi hittil har hatt mulighet til, sier Sara.

Han er også fornøyd at loven legger opp til en rekrutteringsordning som gjør at unge reindriftssutøvere også sikres bedre plass i næringa.

Siidaordning forandrer næringa

Hvis Stortinget går inn for å godkjenne forslaget, blir det en del forandringer innenfor næringa. En ny siidaordning skal gjøre det mulig for de unge å bli selvstendig næringsdrivende, selvom de må være en del av farens siida.

Rekrutteringsordning

Hittil har det i næringa vært driftsenhetsordning, og de fleste unge næringsutøverne har ikke fått innvilget enhet. De fleste har jobbet i næringa under farens enhet. Dette betyr at de ikke har hatt de rettighetene til f. eks driftstilskudd, som enhetsinnehavere har.

Frp støttet ikke forslaget

Fremsskrittspartiet støttet i utgangspunktet ikke flertallets forslag til reindriftsslov, men da partiets forslag til blant annet stasjonær reindrift i vest-Finnmark ble forkastet, stemte også de subsidiært for loven.

Den forrige Reindriftssloven ble laget i 1978. Den nye loven passerer i Lagtinget 7. juni og Regjeringen tar sikte på at den formelt skal tre i kraft 1. juli.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.