NRK Meny
Normal

– Hvem avgjør samiske navn?

Striden om samiske stedsnavn i Narvik fortsetter. Kommunen setter til side vedtak fra nasjonalt klageorgan.

Narvik veiskilt

Narvik er et ettspråklig stedsnavn vedtok kommunen i fjor sommer, men ennå er spørsmålet uavklart.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Det som vi anser som uavklart i denne saken dreier seg om hvem som skal avgjøre om det er grunnlag for et samisk navn i en bygd eller ikke, sier avdelingsdirektør Olaf Skaug Pettersen i Narvik kommune, som er saksbehandler for alle stedsnavnsaker i kommunen.

– Vi er egentlig litt usikker på vedtaket fra klagenemnda og vi har bedt dem om å avklare hvorvidt vi skal regne deres vedtak som et pålegg eller anbefalning. Foreløpig gjør vi derfor ingenting med vedtaket, sier Pettersen.

Hør saken her:

Sannsynlige samiske navn

For et halvt år siden vedtok bystyret i Narvik samiske parallellnavn til to grender og fire veier, selv om både de samiske organisasjonene i området og den samiske navnekonsulenten i sin tilrådning anbefalte kommunen å skilte både bynavnet Narvik og hele fem tettsteder på samisk.

Kommunen valgte til slutt å kun skilte Vassdalen og Kvanndalen, samt fire veier på samisk. For stedene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik vedtok kommunen en felles norsk-samisk skrivemåte med hjemmel i Stadnamnlovens § 5.

To samiske foreninger klaget inn vedtaket til både Kulturdepartementet og til Narvik kommune, og klagen ble så behandlet i klagenemnda for stedsnavnsaker. Like før jul fattet nemnda sitt vedtak og fant det sannsynlig at iallefall de tre stedene nevnt overfor, har samiske navn .

– Vårt vedtak går helt enkelt ut på at denne saken sendes tilbake til Narvik kommune slik at kommunen får vedtatt de samiske navneformene i samsvar med stadnamnloven, sa leder Marit Halvorsen i klagenemnda til NRK Sápmi tidligere denne måneden.

Hør saken her:

Stor uenighet

Avdelingsingeniør Olaf Skaug Pettersen i Narvik kommune sier til NRK Sápmi at det har vært stor uenighet mellom de samiske organisasjonene og de lokale norske organisasjonene på de nevnte stedene.

De ikke-samiske organisasjonene har ment at det enten er ingen eller liten bruk av de samiske navnene, mens de samiske organisasjonene derimot har hevdet at de samiske stedsnavnene er nedarvede og i bruk i området.

– Bystyret har valgt å følge de lokale organisasjonene i denne saken. Dette er et spørsmål om valg og om når denne paragrafen i stedsnavnloven kommer til anvendelse. Handler det om hvor mange med samisk avstamning som bor i området? Eller handler det om hvor mange som snakker samisk?

– Loven er klar

Fra samisk hold har flere tidligere påpekt at det er både ulik forståelse og håndhevelse av stedsnavnloven i det vidstrakte kommune-Norge.

Marit Halvorsen

Leder Marit Halvorsen i Klagenemnda for stedsnavn får snart et brev fra Narvik kommune. – Vi lover å svare raskt, sier hun.

Foto: Jorunn K. Westbye/Universitetet i Oslo

Men ifølge jusprofessor Marit Halvorsen ved Universitetet i Oslo, og leder av den nasjonale klagenemnda for stedsnavn, er loven klar.

– Kommuner har en plikt til å ta i bruk samiske stedsnavn dersom de finnes og benyttes av folk som bor fast på stedet eller av folk som har næringsmessig tilknytning til stedet, uttalte hun til NRK Sápmi for noen uker siden.

Ordfører Tore Nysæter (H) i Narvik uttalte da at saken kunne tidligst bli tatt opp til politisk behandling i februar, men dette avviser nå administrasjonen i kommunen.

Ny byråkratisk runddans

For da sameforeningene klaget inn saken til departementet og kommunen, startet også en klagesaksprosess internt i kommunen og ifølge stedsnavnloven skal den gjennomføres på samme måte som om det skulle være en helt ny navnesak.

Narvik kommune har derfor nå på nytt igjen sendt saken til den samiske navnekonsulenten som vil komme med sin tilrådning tidligst i månedsskiftet.

Deretter starter en ny høringsrunde, før saken igjen skal til navnekonsulenten for endelig tilrådning. Først da kan saken behandles politisk i kommunen. Ifølge lovverket kan hvert ledd av saksbehandlingen ta maks to måneder.

– Saken vil trolig ikke behandles før det første bystyremøtet etter sommerferien.

– Først og fremst et bevisspørsmål

Og før denne klagesaken er ferdig behandlet, vil ikke kommunen fatte nytt vedtak i saken slik som klagenemnda har bestemt. Klagenemndas vedtak som går ut på at kommunen må vedta de samiske navneformene, vil fra kommunens side nå bli satt til side.

Dersom kommunen etter denne saken fortsatt holder fast på sitt vedtak, vil den avgjørelsen kunne klages tilbake til klagenemnda, som da vil komme med det endelige vedtaket.

– Man har en forskjellig oppfatning her. Gjennom denne klagesaken vil vi få avklart alt som er usikkert. Når klagenemnda kommer med sitt endelige vedtak, så vet vi ganske klart hva vi skal forholde oss til både nå og i fremtida, sier Skaug Pettersen.

Leder Marit Halvorsen i klagenemnda for stedsnavn, ønsker ikke å kommentere denne spesifikke saken før nemnda har mottatt brevet fra kommunen, men sier følgende på generelt grunnlag.

– Utfallet av navnesaken er ikke gitt, det er først og fremst et bevisspørsmål som må utredes før kommunen kan fatte et vedtak. Kommunen må bevise at de samiske navnene ikke er i bruk eller kjent dersom man ønsker å opprettholde vedtaket. Kommunen kan imidlertid ikke velge å ikke iverksette en navneprosess.