Hopp til innhold

Vender ryggen til Alta

Med Arbeiderpartiets landsmøtevedtak bak seg, kan partiets ordførerkandidat i Kautokeino snu ryggen til alle kommuner som ønsker en kommunesammenslåing. Johan Vasara vil at Kautokeino skal bestå som egen kommune.

Reporter: Thor Thrane, foto/red: Nils John Porsanger
Arbeiderpartiets landsmøte om kommunesammenslåing.

SE VIDEO

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at alle kommunesammenslåinger i Norge skal skje på frivillig basis. Det betyr at ingen myndighet skal kunne tvinge kommunene til sammenslåing. Dette gledet partiets ordførerkandidat i Kautokeino Johan Vasara. Han er helt klar på at Kautokeino kommune skal bestå som en egen samekommune. Vasara får støtte av partiets tidligere nestleder Helga Pedersen.

Helga Pedersen

Helga Pedersen mener geografi er et viktig argument i sammenslåingsdebatten.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Finnmarkskommuner består

Tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant fra Finnmark, Helga Pedersen, ser ikke at kommunene i Finnmark kan sammenslåes. Argumentet er først og fremst geografien i fylket.

– Finnmark er så stort, og med så lange avstander mellom tettstedene at det ikke er naturlig å slå sammen kommunene. Men klart, hvis kommunene selv ønsker det, så er det bra. Ser at Hammerfest og Kvalsund er i dialog om en sammenslåing, og det er positivt, sier Helga Pedersen.

Samekommune

Johan Vasara er klinkende klar på at Kautokeino er og skal være en samisk kommune.

Johan Vasara

Johan Vasara er glad for partiets landsmøtevedtak.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– All virksomhet og struktur i kommunen er basert på det samiske. Samisk språk er majoritetsspråk og det skal det fortsatt være.

Vasara mener at det vil være umulig å slå sammen Kautokeino med andre kommuner, først og fremst på grunn av det samiske aspektet, men også han peker på geografien.

– Vi er landets største kommune og etter min mening har vi ikke behov for å bli større.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK