Varslet om «kardinalfeil» i reintallskutt

At reintallet i Vest-Finnmark økte markert ga departementets eget fagorgan, Reindriftsforvaltningen, entydige meldinger om. Det skjedde gjennom interne brev, saksutredninger og notater fra 2009 og i de påfølgende årene.

– Jeg føler at Reindriftsforvaltningen ikke ble tatt på alvor, skriver Ellen Inga O. Hætta i en e-post til NRK i dag.

Hun var reindriftssjef fra 2001 til 2011 . Fra 2004 til 2005 var hun imidlertid statssekretær for daværende kommunalminister Erna Solberg.

– En stor avsporing

– Det er en stor avsporing å påstå at departementet ikke har gjort jobben, sier Lars Peder Brekk til NRK.

Han var landbruksminister og hadde det øverste ansvaret for reindriftsnæringen fra 2008 til 2012.

Brekk mener reindriftssamene selv må ta ansvaret for at reintallet økte i en tid da det skulle reduseres betraktelig.

– Det var ingen enkel sak å få reindrifta til å ta ansvar. Spesielt i Vest-Finnmark var man ikke villig til å gå løs på utfordringen med reintallet. Poenget mitt er at det faktisk er næringens eget ansvar å følge opp reindriftsloven slik at man unngår at Mattilsynet griper inn mot dårlig dyrevelferd, sier den tidligere statsråden fra Senterpartiet.

Han er i dag direktør ved Brønnøysundregistrene. Brekk er helt klar på årsaken til dagens vanskelige situasjon.

– Det er reineierne som bevisst har bygd opp for store flokker, som nå truer hele næringens legitimitet. Det er ikke politikerne som har satt næringen i denne situasjonen. Dessverre er det ei liten gruppe i Vest-Finnmark som står bak dette, sier Lars Peder Brekk til NRK.

Reineiere lot flokkene vokse

NRK har i en reportasjeserie om reintallsutviklingen i Vest-Finnmark dokumentert at mange reineiere gjorde flokkene større. Dette skjedde samtidig med at alle parter var enige om at reintallet måtte ned.

• Her er alle sakene i serien reportasjeserien

Årsaken til denne posisjoneringen var at de skulle ha flest mulig dyr når myndighetene iverksatte forholdsmessig reduksjon.

Forholdsmessig reduksjon betyr at alle reineierne i et distrikt må slakte like mange prosent av flokken sin dersom det totale reintallet til distriktet er over det som er bestemt (se faktaramme: Slik forstår du begrepene).

• Les også: Her er reintallene

Grunnen til at reintallet må reduseres ned til 77.550 er at det ifølge Landbruks- og matdepartementet ikke er tilstrekkelig beite til flere dyr enn det. 31. mars 2014 var det 95.838 rein i Vest-Finnmark.

En annen konsekvens av reintallsøkningen er at Mattilsynet i år har kastet flere dyr på grunn av avmagring.

– Det skjærer i hjertet på alle hos oss som jobber i Mattilsynet å få inn avmagrede dyr, sa regiondirektør Torkjell Andersen i Mattilsynet i Troms og Finnmark.

– Kardinalfeil

Dokumenter NRK har gjennomgått viser at daværende landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) og departementet på tampen av 2009 ble varslet av sitt eget fagorgan om at reineiere bevisst gjorde reinflokkene sine større.

«Kardinalfeil» er begrepet Reindriftsforvaltningen bruker for å illustrere hva som kunne skje i forbindelse med reintallsreduksjonen i Vest-Finnmark.

I et saksfremlegg viser daværende reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta til mulige konsekvenser av framtidige reintallsreduksjoner dersom staten må gripe inn.

– I ytterste konsekvens vil en reintallsreduksjon måtte gjennomføres etter et offentlig pålegg av Reindriftsstyret. Dersom reduksjonsplan utarbeidet av siidaen ikke fører fram kan tvangstiltak iverksettes. Dette vil være en drastisk regulering i reindriftsnæringen. Dersom fremgangsmåten ikke har legitimitet blant et flertall i næringen vil dette kunne medføre utfordringer med å gjennomføre sanksjoner, heter det i saksfremlegget fra november 2009.

Lars Peder Brekk sier han ikke er enig i at departementet begikk «kardinalfeil».

– Vi fulgte opp lovverket som næringen selv var en pådriver for å få. Næringen skulle selv ha ansvar for utviklingen og bærekraft. Ingen andre enn næringen selv kan lastes for at man har for mange dyr i forhold til ressursgrunnlaget. Det man gjorde fra departementets side var målrettet arbeid for å få orden på ting, sier han til NRK.

Slo alarm

I januar 2010 utdypet Ellen Inga O. Hætta ytterligere hva prosessene i reintallstilpasningen kunne medføre. Brevet er unntatt offentlighet ettersom det var en del av den interne saksbehandlingen.

– Man kan hevde at det vil være urimelig at utøvere som har sørget for å ha et reintall i balanse med naturgrunnlaget, skal redusere samtidig med utøvere som eventuelt har posisjonert seg, eller har en større reinflokk enn hva som er nødvendig for å opprettholde en økonomisk drift, skriver hun.

For en uke siden illustrerte tidligere leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara hvilke konsekvenser det som reindriftssjefen viste til har fått.

– Jeg frykter store interne konflikter i grupperingene. Når folk innser at de er taperne i kappløpet, og ser at de som bygde opp sine flokker og ikke slaktet særlig, blir igjen på vidda, så vil det oppstå bitterhet og hat, sa Sara til NRK.

• Les også: – Jeg har sett bitterhet og hat i øynene til folk
• Les også: Flytter heller inn i lavvo enn å betale bot

Ellen Inga O. Hætta hadde ikke anledning til å stille opp i intervju. I en e-post til NRK skriver hun at reintallet kunne vært betydelig lavere i dag om man hadde latt næringen selv gjøre jobben i tråd med avtaler som var gjort med de enkelte distrikter.

– Men dette ble overprøvd av departementet, skriver hun.

Lars Peder Brekk sier at departementet satt i gang tiltak for å stanse utviklingen med at enkelte posisjonerte seg.

– Øvre reintall i distriktene ble vedtatt og sanksjonsmuligheter ble fastsatt. Dette er tiltak som kom i stand for å få orden på reintallet i Vest-Finnmark. Det var ingen andre sanksjonsmuligheter i henhold til reindriftsloven, sier Brekk.

Listhaug: – Næringen har ansvaret selv

Tirsdag kommer landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) til Karasjok for å drøfte situasjonen med sametingspresident Aili Keskitalo.

• Les også: Til Karasjok for å diskutere reintall

Listhaug har overtatt en sak som åtte av hennes forgjengere har arbeidet med i flere tiår.

NRK spurte i slutten av november i år hva statsråden synes om at det er de største reineierne som har økt flokkene sine i femårsperioden 2009-2013 sammenlignet med de små.

– Det er næringen selv som har ansvaret nå for å bestemme seg for hvordan disse andelene skal fordeles. Det er veldig synd at de ikke har gjort jobben på en god nok måte som gjør at vi kommer til et punkt der vi må følge opp neste punkt i loven, nemlig forholdsmessig reduksjon. Det er en konsekvens av at næringen sjøl ikke har gjort jobben, svarte Listhaug.

• Les også: Uenig om reintallsreduksjon

Lars Peder Brekk sier han håper statsråden fra Fremskrittspartiet får til det han ikke maktet mens han var landbruksminister.

– Posisjonering lønner seg

Dokumenter NRK har fått tilgang til bekrefter at både departementets øverste byråkrater – og politiske ledelse – var kjent med utviklingen.

24. november 2009 møttes landbruksminister Lars Peder Brekk og Reindriftsstyret. I et brev fra Reindriftsforvaltningen som er unntatt offentlighet, står det at «posisjonering blant siidaandeler var et samtaletema.»

– Departementet har i denne forbindelse ønsket en nærmere redegjørelse av hvilket omfang dette kan tenkes å ha, skriver forvaltningen 25. januar 2010.

I det samme brevet kommer en del av redegjørelsen:

– Det er imidlertid muligheten for at posisjonering lønner seg, og risikoen for at dette kan bli et økende problem fremover i forbindelse med reintallstilpasningen, som potensielt kan bli en stor utfordring dersom næringen går inn på et slikt utviklingsløp.

26. april 2010 svarer ekspedisjonssjef Leif Forsell og avdelingsdirektør Marit Myklevold i LMD på brevet fra forvaltningen. Byråkratene skriver at det viktigste er å få på plass godkjente bruksregler og reintall i samtlige distrikter.

Om posisjonering blant reineiere skriver de:

– Vi må også minne om at reindriftsloven nå har sanksjonsbestemmelser som kan benyttes blant annet overfor de siidaandeler som prøver å øke reintallet på bekostning av andre. I slike tilfeller vil det både være aktuelt å bruke tvangsmulkt og avgift ved brudd på bruksregler.

Departementsråd Leif Forsell har fått mulighet til å lese hele denne artikkelen, men ønsker ikke å kommentere saken. Han viser til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug som er i Karasjok i tirsdag.

– Et særdeles urimelig krav

Bakgrunnen for at Reindriftsforvaltningen i 2009 sendte beskjed til departementet, var henvendelse fra reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar i Øst-Finnmark.

Distriktet viste til at man ikke kunne se bort ifra at enkelte reineiere valgte bevisst å bygge opp reintall slik at de hadde noe å gå på når distriktets samlede reintall blir redusert og derved fortsatt beholder et akseptabelt høyt reintall.

– Vi synes lovens krav om samme prosentvise redusering av siidaandelens reintall vil være et særdeles urimelig krav for alle reineiere som opp igjennom årene har bestrebet seg på å holde sitt reintall så lavt som mulig og i hvert fall under 600 rein, skriver distriktet i juni 2009.

Distriktet hevdet også at en forholdsmessig reduksjon kunne oppfattes som kollektiv avstraffelse.

I behandlingen av denne saken viste både Reindriftsforvaltningen og reindriftssjefen at forholdsmessig reduksjon ville kunne oppfattes som uheldig.

– En vel så uheldig konsekvens av forholdsmessig reduksjon ut i fra LMD sitt standpunkt om næringsstruktur, er utøvere som driver fulltidsdrift mellom 350 og 450 rein i siidaandelen. En forholdsmessig reduksjon vil fort medføre at denne gruppen må gå over i deltidsdrift og også hente inntekter utenfor næringen. Dette er heller ikke i tråd med økonomiske målsetninger, kulturelle målsetninger eller reindriftslovens formål, heter det i saksutredningen.

– Ble fremmedgjort

Reindriftsstyret behandlet i desember 2010 det øvre reintallet til sju distrikter i Vest-Finnmark. I første omgang godkjente styret tallene distriktene selv hadde foreslått.

Landbruks- og matdepartementet grep imidlertid inn og opphevet vedtakene. Årsaken var at de foreslåtte tallene ikke ville gi økologisk bærekraft.

I forrige uke sa forsker Jan Åge Riseth til NRK at reineierne var blitt fremmedgjort i prosessen med reintallsreduksjonen.

– Nå tyder alt på at det er det motsatte som skjer, og jeg tror mange reineiere ser myndighetenes handlinger som en provokasjon. Det vil føre både til økte konflikter mellom myndighetene og næringa og internt i næringa. Kort sagt; myndighetenes styringsiver ødelegger næringas muligheter til selv å kunne bli i stand til å styre utviklinga i bærekraftig retning, sa Riseth til NRK.

• Les også: Sametinget føler seg ikke hørt om reintallsproblemene

Tidligere reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta hevder departementet allerede i 2006 ble gjort oppmerksom på hva som kunne skje. Meldingen ble gitt mens departementet jobbet med den nye reindriftsloven.

– Det som er beklagelig i ettertid, er å se at taperne blir de som gjennom hele livet har fulgt alle lover og regler. Disse har tilpasset reintallet i forhold til statlige mål, skriver hun i en e-post til NRK.

Norske Reindriftssamers Landsforbund møtte nylig statsminister Erna Solberg for å drøfte situasjonen som har oppstått i Vest-Finnmark.

– Jeg har bedt om at vi må stoppe opp litt nå, og se på den videre prosessen. For slik prosessen har vært, så har den vært veldig uheldig, sa NRL-leder Ellinor Marita Jåma etter møtet.

Statsministeren kom ikke med noen konkrete løfter.

• Les også: Kaller landbruksministeren maktsyk