Hopp til innhold

Varsler reintellinger

Før nytt år skal reinen i Vest Finnmark telles. Har reineiere flere rein enn det de selv har oppgitt, kan de måtte betale bøter.

Reinflokk i Kautokeino

Reinflokkene skal telles av fylkesmannen i Finnmark.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Dersom resultatet av den offentlige kontrollerte tellingen viser at enkelte hadde et høyere reintall enn hva som ble oppgitt i melding om reindrift for driftsåret 2014/2015, må disse siidaandelslederne måtte forhåndsvarsles om pålegg med hjemmel i § 75 og tvangsmulkt med hjemmel i § 76, heter det i vedtaket fra Reindriftsstyret.

Styret som er det øverste myndighetsorganet for reindriftsnæringen i Norge, behandlet nylig oppfølgingen av reduksjonen av reintallet i Vest-Finnmark. På siste møte vedtok det den videre veien.

Størrelsen ikke fastsatt

Reintellingen skal foregå fra oktober til desember, og gjennomføres av fylkesmannen i Finnmark. Nå behandler fylkesmannen melding om reindrift fra driftsåret 2014/2015. Et driftsår strekker seg fra 1. april til 31. mars.

I løpet av høsten sender Landbruksdirektoratet ut forhåndsvarsler om pålegg til siidaandelsledere som ikke har fulgt påleggene om reduksjon. Dette dreier seg om pålegg kombinert med tvangmulkt.

– Når det gjelder tvangsmulktens størrelse, så er ikke den vedtatt ennå. Reindriftsstyret skal fastlegge det prinsipielle grunnlaget og normtall for tvangsmulkt i løpet av sommeren 2015, heter det i vedtaket.

Varslet bøter som skulle svi

NRK avslørte i november i fjor reintallet til alle siidaandelsledere i Finnmark. Oversikten viste at svært mange reineiere i distrikter som hadde høyere reintall enn fastsatt, hadde økt flokkens størrelse.

Landbruksminister Sylvi Listhaug Frp varslet om bøter som ville svi dersom ikke reineierne slaktet ned til det fastsatte tallet.

På landsmøtet til Norske Reindriftssamers Landsforbund tidligere i denne måneden sa statsråden at det er viktig med sanksjoner overfor utøvere som ikke har redusert .

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK