Hopp til innhold

Rovdyrdrepte rein blir mindre verdt

Lave slaktevekter på rein gir mindre erstatningsutbetalinger. Nå varsler myndighetene nok en gang kutt i satsene på rovviltdrepte rein. – Vi får ikke dekket de reelle tapene, sier Ellinor Marita Jåma, nyvalgt leder for reindriftssamene i Norge.

det er jo dette rovviltnemda i Nordland vil at statsråder skal få mere kunnskap om.

Over 250.000 rein ble meldt drept av rovdyr i Finnmark i femårsperioden 2008-2012. Reineiere i Øst-Finnmark får i snitt høyere erstatning enn sine kolleger i vest.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Geir Østereng

Geir Østereng er seksjonsleder hos fylkesmannen i Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Rovvilterstatning

Dette er utviklingen i femårsperioden 2008-2012. Øverste del viser de samlede utbetalingene i de seks reinbeitedistriktene i Finnmark. Nederste delen viser hvor mange rein det er søkt for og hvor mange som er erstattet.

Foto: Kilde: Fylkesmannen i Finnmark / Grafikk: Tom Halsør, NRK
– Reineiere som driver godt og har gode vekter, får høyere erstatningsbeløp for hvert enkelt dyr som blir erstattet, sier seksjonsleder Geir Østereng til NRK.

Han er seksjonsleder ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark. Hvert år behandler avdelingen omlag 400 søknader fra reineiere i fylket.

En rein dobbelt så mye verdt i øst

NRKs gjennomgang av hva hver enkelt reineier som er leder for en gruppe (siidaandelshaver) i Finnmark har søkt, fått erstattet og utbetalt i rovvilterstatninger i femårsperioden 2008-2012, viser store forskjeller mellom de ulike områdene og distriktene.

En reineier i Vest-Finnmark søkte om erstatning for totalt 1988 rein og fikk erstattet 303 av disse. Utbetalingen ble nesten 680.000 kroner for hele perioden. En kollega i Øst-Finnmark søkte for 466 rein, fikk erstattet 160 og utbetalt omlag 670.000 kroner.

En rein i Øst-Finnmark er altså nesten dobbelt så mye verdt i erstatningspenger enn en rein i Vest-Finnmark. Årsaken er dette:

– Hvert år fastsettes en forskrift av Miljødirektoratet på erstatningsbeløp for hvert distrikt. Erstatningsordningen tar hensyn til vektene på de dyrene som er levert til slakteriene, forklarer seksjonsleder Østereng hos fylkesmannen.

I Vest-Finnmark er gjennomsnittsvektene på de ulike dyrekategoriene lavere enn i øst, og dette er altså en vesentlig grunn til at reineiere i vest får mindre i erstatning.

Varsler kutt i satsene

NRKs gjennomgang av grunnsatsene i femårsperioden viser en økning fra 2008 til og med 2011. I 2012 gikk satsene noe ned.

Nå varsler Miljødirektoratet fortsatt kutt som vil kunne påvirke erstatningsutbetalingene til reineiere. Årsaken er at de gjennomsnittlige slaktevektene på de ulike kategoriene har gått ned. Forskriften om erstatningssatser er nå på høring.

En okserein i Øst-Finnmark som ga mellom 2600 og 3200 kr i erstatning i 2011, vil nå være verdt mellom 2100 og 2500 kr. Satsene på kalv går ned fra 1300-1700 kroner til 1000-1400 kr.

I Vest-Finnmark går satsene på kalv ned fra 1100 kr til omlag 800 kr pr. kalv. I noen distrikter i vest reduseres satsene for okserein med omlag 500 kr pr. dyr.

De nye satsene skal gjelde for driftsåret 2013/2014 (1.april 2013 til 31. mars 2014).

– Får ikke dekket tapene

– Dette medfører store konsekvenser for reineiere som søker erstatning, sier Ellinor Marita Jåma til NRK.

Ellinor Mrita Jåma

Ellinor Marita Jåma fra Trøndelag ble sist helg valgt til ny leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Hun mener kutt i satsene på rovdyrdrepte rein får økonomiske konsekvenser for mange.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Jåma ble sist helg valgt til ny leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) . Hun sier forbundet nå arbeider med en uttalelse til forslaget fra Miljødirektoratet.

– Reineiere vil ikke få dekt de reelle tapene med satsene som nå foreslås. Dette vil få økonomiske konsekvenser for utøvere som opplever tap til rovdyra, sier hun.

NRL-lederen som også er sametingsrepresentant, understreker at det nå er svært viktig å få en total gjennomgang av rovdyrforvaltningen.

– Vår inntrykk er at rovdyrpolitikken forvaltes på en annen måte enn det Stortinget har vedtatt i rovdyrforliket i 2011. Det er for eksempel svært vanskelig å få fellinger av rovdyr som er i områder som er viktig for rein, sier hun.

Ulike satser etter vekt

Gjennomsnittsvekten fra de tre siste årene og indeksregulering av kiloprisen for kjøtt ved leveranse til slakteri utgjør den såkalte grunnsatsen. Dette avgjør hvor stor erstatningen blir for reineiere.

Det utarbeides slike satser på kalv, okse, simle og kjørerein for hvert reinbeitedistrikt. I tillegg betales følgekostnader som for eksempel betyr at en simle også vil utløse erstatning på to kalver.

De offisielle tallene som NRK har sammenstilt, viser at gjennomsnittsvekta på dyr levert til slakteri har gått ned fra 2002 . Samtidig har reintallet økt.

Ettersom det er lavere vekter på reinen fra Vest-Finnmark utløser dette også lavere erstatninger.

Lite kalveslakt gir større tap

Dette er også noe av forklaringen på hvorfor Øst-Finnmark samlet sett får adskillig høyere erstatningsutbetalinger enn Vest-Finnmark.

Hvor stor andel av årsprodusjonen – det vil si kalver – som slaktes om høsten, vil også kunne ha innvirkning på erstatningene.

– Vi kjenner til at de siste årene har enkelte distrikter slaktet svært lite kalv, og tatt disse med seg til vinterbeitene og fått store tap. Det må nok ses litt i lys av den posisjoneringen som har skjedd de siste årene i forhold til fastsettelsen av bruksregler og høyest reintallet, sier seksjonsleder Geir Østereng hos fylkesmannen i Finnmark til NRK.

Både i næringen, forvaltningen og blant politikerne er begrepet «posisjonering» brukt de siste årene. Det betyr at reineiere i enkelte områder bevisst har latt flokkene vokse slik at man står sterkere i kampen om beiteområdene.

Artikkelen fortsetter under bildet

Reinkadaver

Statens Naturoppsyn (SNO) har satt ut kontainere hvor reineiere kan legge inn hodene til drepte rein. Disse blir undersøkt av SNO.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Erstatningssummen blir høy

Han viser også til enkelte distrikter i Øst-Finnmark hvor det er slaktet mye kalver om høsten.

– Har distriktet en liten andel kalv på vinterbeiter, og vinterbeitet er rovviltutsatt, vil de dyrene som tas av rovdyr være simler. Dermed blir det erstattede tapet en relativ stor andel simler. Stor andel simler og liten andel kalv tilsier at erstatningssummen fort blir ganske høy, forklarer seksjonslederen hos fylkesmannen.

En annen vesentlig forklaring er at reineiere i øst dokumenterer flere rovviltdrepte rein enn sine kolleger i vest.

Ulikt omfang av antall rein som er påvist drept av rovvilt av reineierne i de ulike reinbeitedistriktene, samt ulik rovviltbelastning, forklarer mye av forskjellene i antall rein som har blitt erstattet.

Vil gjennomgå ordningen

Fredag sa Øyvind Korsberg (Frp), nestleder i Stortingets næringskomité, at erstatningsordningen må gjennomgås .

Tallene som NRK har gjennomgått for femårsperioden 2008-2012, viser at det ble søkt erstatning for 253.760 rein. Av disse ble 56.388 erstattet med tilsammen 154 millioner kr.

– Det er naturlig at i man kjølvannet av dette får en debatt om hvor realistiske disse tallene er. Den varslede gjennomgangen vil også ta for seg erstatningsordningen, økonomiske rammevilkår og økologisk bærekraft i næringen, sa Øyvind Korsberg til NRK.

Forskere og reineiere i Finnmark har ulik oppfatning av situasjonen. Blant annet hevder seniorforsker John Odde i NINA at det ikke finnes så mye rovdyr i fylket at disse kan drepe så mye rein som næringen selv mener.

Rovdyrbestanden er adskillig større enn det forskerne hevder, sier reindriftsutøvere.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK