Han er seksjonsleder ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark. Hvert år behandler avdelingen omlag 400 søknader fra reineiere i fylket.
- Les også:
En rein dobbelt så mye verdt i øst
NRKs gjennomgang av hva hver enkelt reineier som er leder for en gruppe (siidaandelshaver) i Finnmark har søkt, fått erstattet og utbetalt i rovvilterstatninger i femårsperioden 2008-2012, viser store forskjeller mellom de ulike områdene og distriktene.
- Les også:
En reineier i Vest-Finnmark søkte om erstatning for totalt 1988 rein og fikk erstattet 303 av disse. Utbetalingen ble nesten 680.000 kroner for hele perioden. En kollega i Øst-Finnmark søkte for 466 rein, fikk erstattet 160 og utbetalt omlag 670.000 kroner.
En rein i Øst-Finnmark er altså nesten dobbelt så mye verdt i erstatningspenger enn en rein i Vest-Finnmark. Årsaken er dette:
– Hvert år fastsettes en forskrift av Miljødirektoratet på erstatningsbeløp for hvert distrikt. Erstatningsordningen tar hensyn til vektene på de dyrene som er levert til slakteriene, forklarer seksjonsleder Østereng hos fylkesmannen.
I Vest-Finnmark er gjennomsnittsvektene på de ulike dyrekategoriene lavere enn i øst, og dette er altså en vesentlig grunn til at reineiere i vest får mindre i erstatning.
Varsler kutt i satsene
NRKs gjennomgang av grunnsatsene i femårsperioden viser en økning fra 2008 til og med 2011. I 2012 gikk satsene noe ned.
Nå varsler Miljødirektoratet fortsatt kutt som vil kunne påvirke erstatningsutbetalingene til reineiere. Årsaken er at de gjennomsnittlige slaktevektene på de ulike kategoriene har gått ned. Forskriften om erstatningssatser er nå på høring.
En okserein i Øst-Finnmark som ga mellom 2600 og 3200 kr i erstatning i 2011, vil nå være verdt mellom 2100 og 2500 kr. Satsene på kalv går ned fra 1300-1700 kroner til 1000-1400 kr.
I Vest-Finnmark går satsene på kalv ned fra 1100 kr til omlag 800 kr pr. kalv. I noen distrikter i vest reduseres satsene for okserein med omlag 500 kr pr. dyr.
De nye satsene skal gjelde for driftsåret 2013/2014 (1.april 2013 til 31. mars 2014).
– Får ikke dekket tapene
– Dette medfører store konsekvenser for reineiere som søker erstatning, sier Ellinor Marita Jåma til NRK.
Jåma ble sist helg
. Hun sier forbundet nå arbeider med en uttalelse til forslaget fra Miljødirektoratet.- Les også:
– Reineiere vil ikke få dekt de reelle tapene med satsene som nå foreslås. Dette vil få økonomiske konsekvenser for utøvere som opplever tap til rovdyra, sier hun.
NRL-lederen som også er sametingsrepresentant, understreker at det nå er svært viktig å få en total gjennomgang av rovdyrforvaltningen.
– Vår inntrykk er at rovdyrpolitikken forvaltes på en annen måte enn det Stortinget har vedtatt i rovdyrforliket i 2011. Det er for eksempel svært vanskelig å få fellinger av rovdyr som er i områder som er viktig for rein, sier hun.
- Les også:
- Les også:
Ulike satser etter vekt
Gjennomsnittsvekten fra de tre siste årene og indeksregulering av kiloprisen for kjøtt ved leveranse til slakteri utgjør den såkalte grunnsatsen. Dette avgjør hvor stor erstatningen blir for reineiere.
Det utarbeides slike satser på kalv, okse, simle og kjørerein for hvert reinbeitedistrikt. I tillegg betales følgekostnader som for eksempel betyr at en simle også vil utløse erstatning på to kalver.
De offisielle tallene som NRK har sammenstilt,
. Samtidig har reintallet økt.Ettersom det er lavere vekter på reinen fra Vest-Finnmark utløser dette også lavere erstatninger.
Lite kalveslakt gir større tap
Dette er også noe av forklaringen på hvorfor Øst-Finnmark samlet sett får adskillig høyere erstatningsutbetalinger enn Vest-Finnmark.
- Les også:
Hvor stor andel av årsprodusjonen – det vil si kalver – som slaktes om høsten, vil også kunne ha innvirkning på erstatningene.
– Vi kjenner til at de siste årene har enkelte distrikter slaktet svært lite kalv, og tatt disse med seg til vinterbeitene og fått store tap. Det må nok ses litt i lys av den posisjoneringen som har skjedd de siste årene i forhold til fastsettelsen av bruksregler og høyest reintallet, sier seksjonsleder Geir Østereng hos fylkesmannen i Finnmark til NRK.
Både i næringen, forvaltningen og blant politikerne er begrepet «posisjonering» brukt de siste årene. Det betyr at reineiere i enkelte områder bevisst har latt flokkene vokse slik at man står sterkere i kampen om beiteområdene.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Erstatningssummen blir høy
Han viser også til enkelte distrikter i Øst-Finnmark hvor det er slaktet mye kalver om høsten.
– Har distriktet en liten andel kalv på vinterbeiter, og vinterbeitet er rovviltutsatt, vil de dyrene som tas av rovdyr være simler. Dermed blir det erstattede tapet en relativ stor andel simler. Stor andel simler og liten andel kalv tilsier at erstatningssummen fort blir ganske høy, forklarer seksjonslederen hos fylkesmannen.
En annen vesentlig forklaring er at reineiere i øst dokumenterer flere rovviltdrepte rein enn sine kolleger i vest.
Ulikt omfang av antall rein som er påvist drept av rovvilt av reineierne i de ulike reinbeitedistriktene, samt ulik rovviltbelastning, forklarer mye av forskjellene i antall rein som har blitt erstattet.
Vil gjennomgå ordningen
Fredag sa Øyvind Korsberg (Frp), nestleder i Stortingets næringskomité,
.Tallene som NRK har gjennomgått for femårsperioden 2008-2012, viser at det ble søkt erstatning for 253.760 rein. Av disse ble 56.388 erstattet med tilsammen 154 millioner kr.
– Det er naturlig at i man kjølvannet av dette får en debatt om hvor realistiske disse tallene er. Den varslede gjennomgangen vil også ta for seg erstatningsordningen, økonomiske rammevilkår og økologisk bærekraft i næringen, sa Øyvind Korsberg til NRK.
Forskere og reineiere i Finnmark har ulik oppfatning av situasjonen. Blant annet hevder seniorforsker John Odde i NINA at det ikke finnes så mye rovdyr i fylket at disse kan drepe så mye rein som næringen selv mener.
Rovdyrbestanden er adskillig større enn det forskerne hevder, sier reindriftsutøvere.