Hopp til innhold

– Ingen klare etterfølgere etter Olli

Dersom sametingspresidenten Egil Olli (Ap) ikke tar gjenvalg i 2013, er det få klare kandidater i Arbeiderpartiet.

Harald Gaski

Førsteamanuensis Harald Gaski ved universitetet i Tromsø mener varapresidenten er den mest naturlige etterfølgeren til sametingspresidenten, men da må hun bytte parti.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Laila Susanne Vars (Árja) og Egil Olli (Ap).

Førsteamanuensis mener Laila Susanne Vars er den beste etterfølgeren til sametingspresidenten.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Derfor lanserer han visepresident Laila Susanne Vars (Árja) som en mulig arvtaker for Olli.

– Vars har markert seg som en dyktig politiker og en Ap gjerne skulle hatt på deres liste, sier Gaski.

– Hun bør vurdere å skifte parti

– Det har vært lite snakk om dette, men Arbeiderpartiet viser tydelig at de ikke har noen sterke presindentkandidater, derfor hadde det vært gunstig for Vars å bytte parti nå, mener Gaski.

– Om hun bytter parti, har hun to år på seg for å posisjonere seg og da er det ingen i Arbeiderpartiet som ville ha satt seg i mot henne. Hun vil da være Arbeiderpartiets neste presidentkandidat, dersom Egil Olli ikke tar gjenvalg, mener Gaski.

– Hvordan tror du Vars ser på ditt forslag?

– På det nåværende tidspunkt vil hun nok svare at det lar seg ikke gjøre, og det er et svar en kan forvente av en politiker som henne, sier Gaski

Gaski poengterer at sannheten her er at partiet, Árja, er et varsomt parti. Det ble grunnlagt med en målsetning om å kjempe for de eldres- og utmarksbrukernes saker. Det har de forøvrig lyktes med, men samtidig har de innsett at de har ikke politisk makt, ideologi og alt annet som er forventet av et politisk parti.

– Til nå har Vars oppdaget og lært seg hvordan en skal drive politikk, derfor vil dette være det mest naturlig skritt for henne å ta. Hun vil få nye utfordringer i et parti hvor hun også vil ha mer politisk innflytelse enn i Árja, avslutter han.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget