Hopp til innhold

Fikk medhold navnestrid

Det samiske navnet for Storfjord i Nord-Troms skal være Omasvuotna og ikke Stuorravuotna. Det har Klagenemnda for Stedsnavnsaker i Språkrådet bestemt.

Anna Lisa Båhl

Anna Lisa Båhl i Helligskogen reinbeitedistrikt sier at de aldri har hørt eldre samer bruke navnet Stuorravuotna om Storfjord kommune.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Jeg er glad for at klagenemda har hørt på våre argumenter og kommet til at det er Omasvuotna som skal brukes på samisk om Storfjord, sier Anna Lisa Båhl.

Hun har på vegne av Helligskogen reinbeitedistrikt i Storfjord i Nord-Troms klaget inn navnebruken. I flere år har denne navnesaken vært debattert i Storfjord kommune, og nå er det muligens satt et punktum i diskusjonen.

Gamle skrifter som bevis

Klagenemda har undersøkt gamle dokumenter, såkalte eldre skriftlige kilder, og mener det der finnes bevis for at Omasvuotna er det rette samiske navnet på kommunen.

Nemda viser til at i muntlig tale har både Omasvuotna og Stuor(r)avuotna blitt brukt ved samisk omtale av kommunen, men de mener at kommunen heretter skal skiltes med navnene Storfjord og Omasvuotna.

– Greit med Omasvuotna

Mary Mikalsen Trollvik.

Mary Mikalsen Trollvik har tidligere brukt Stuorravuotna om Storfjord, men synes det er greit at det offisielle samiske navnet på kommunen fra nå av er Omasvuotna.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Tidligere visepresident i Sametinget, Mary Mikalsen Trollvik, bor i nabokommunen Kåfjord. Hun har vært vant til å bruke Stuorravuotna som det samiske navnet om Storfjord.

Hun synes det likevel er greit at valget falt på Omasvuotna,

– Jeg har jo alltid hørt det andre samiske navnet om Storfjord også, og hvis det er slik at Omasvuotna er det eldste samiske navnet, så synes jeg det er riktig å velge det, sier Mikalsen Trollvik.

Selv om denne navnestriden til tider har skapt heftige debatter lokalt, og det er mange følelser knyttet til begge navnene, så er det viktig å endelig sette en strek i denne saken, mener hun.

Korte nyheter

  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.