Bolivias president Evo Morales får hard kritikk for tiden, som følge av vannmangelen i landet.
– Vi behøver vann – ikke palass, var en av parolene til de rundt 8000 demonstrantene som onsdag i forrige uke inntok gatene i El Alto og La Paz.
Parolen har en direkte sammenheng med Evo Morales' presidentpalass, som for tiden er under bygging i La Paz.
– Evo har skylden. Han bruker bolivianernes penger på seg selv, istedenfor å satse på brønner og vannreservoarer, sier Juana Churquí til SVT og SR Sameradion.
Hun livnærer seg på å selge lokalt kunsthåndverk på det såkalte San Francisco-torget i La Paz, der protester har funnet sted.
PÅ SAMETINGET: I mai 2010 besøkte Bolivias president Evo Morales (t.v.) sametingsbygningen i Karasjok. Her med tidligere plenumsleder på Sametinget, Jarle Jonassen (NSR), og daværende sametingspresident Egil Olli (Ap).
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIXVerste tørke på over 20 år
Evo Morales har ifølge den svenske kringkasteren sammenlignet den bråe vannmangelen med et jordskjelv – som en overraskelse man ikke kunne forutse.
Presidenten peker på klimaendringer som hovedårsaken.
Vanligvis regner det adskillig mer på denne tiden av året. I år opplever Bolivia nå den verste tørken på 25 år.
Landets storbyer som La Paz, Sucre og Potosi er avhengig av smeltevann fra omkringliggende isbreer.
43 prosent av breene har imidlertid smeltet bort.
FORSTADS-KILDEVANN: Sør for La Paz' sentrum, nær en statue av jomfru Maria, finnes en vannkilde hvor innbyggere med tilgang til bil, kan hente vann.
Foto: Lari Honkanen / Sameradion & SVT SápmiAvviser at presidenten har skylden
– Mange legger skylden på Evo Morales og hans tjenestemenn, men det blir feil. Det er «Herren» som straffer oss.
Dette sier den lokale innbyggeren Angel Arancivia til SVT og SR.
Han er av mange La Paz-innbyggere som den siste tiden hele tre ganger om dagen, har vært nødt å oppsøke naturkilden i utkanten av byen med bøtter og dunker.
