Sintef-forskerere konkluderer med at det som skal til for at norsk vannkraft skal fungere som batteri for Europa, er å oppruste norske vannkraftverk.
– Vi trenger ikke bygge flere vannkraftverk som setter spor i naturen. Beregningene vi har gjort viser at om vi oppgraderer våre eksisterende vannkraft-turbiner og installerer pumpekraftverk, vil det gi oss nok kapasitet, sier Daniel Huertas-Hernando ved SINTEF til forskning.no.
Satses på havvindkraft
Særlig Nord-Europa satser på vindkraftverk, disse turbinene produserer strøm så lenge man har en stabil vind. I uvær vil de ikke kunne produsere noe særlig.
Dermed trengs det kraftreserver som man kan ta fra i slike tilfeller, og det er da Norge med sin vannkraft kan fungere som batteri for Europa.
SINTEF forskere har beregnet at dersom de eksisterende kraftverkene oppgraderes, så vil det være mulig. De viser nemlig at disse to tiltakene som forskerne har kommet opp med vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 11 og 18 GW.
- Les også:
CO2 -utslippene skal ned i Europa
Til sammenligning var det ifølge EU installert havvindkapasitet tilsvarende 3,8 GW i Europa i 2011. For å redusere CO2 - utslippene skal mer kraft produseres med hjelp av havvind.
European Wind Energy Association (EWEAN) forventer at kapasiteten vil øke til 150 GW fram mot 2050.
Den totale produksjonskapasiteten til Norge er i underkant av 32 GW ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). GW står for gigawatt, én gigawatt er én milliard watt. Som igjen er et mål på hastigheten energi omformes fra en form til en annen.
- Les også:
- Les også:
