Hopp til innhold

Valgte bort omstridt sokneprest – konfirmerte datteren i Sverige

Trebarnsmor unngikk å la sokneprest Bjarne Gustad konfirmere datteren på grunn av hans mye omtalte meninger. Han vil ikke endre standpunkt.

Sara Elisabeth Blind

VALGTE SVERIGE: Sara Elisabeth Blind fotografert i Burträsk i Sverige i forbindelse med hennes datters konfirmasjon. Hun vil ikke eksponere barna sine i media. Derfor er ikke konfirmanten med på bildet.

Foto: Privat

– Før datteren min ble konfirmert holdt soknepresten Bjarne Gustad en urimelig tale under presentasjonen, der han blant annet uttrykte sitt syn på homofili, sier trebarnsmor Sara Elisabeth Blind.

I ettertid snakket hun og datteren om denne hendelsen. Og Blind forklarer at dette var en av grunnene til da de bestemte seg for å konfirmere datteren i Sverige fjor, istedenfor i hjemplassen Kautokeino.

Sara Elisabeth Blind

Sara Elisabeth Blind.

Foto: Privat

Selv om Blind alltid har hatt et ønske å konfirmere datteren i Sverige. Skyldes også valget soknepresten sitt syn på blant annet kjønnsidentitet og homofili.

– Jeg deler ikke hans syn i disse temaene, understreker Blind.

Den siste uken har mange reagert på sokneprest Bjarne Gustads tale, han nylig holdt under konfirmasjonsgudstjenesten i Máze, Finnmark.

Under gudstjenesten tok han blant annet et oppgjør med abort, homofili, kjønnsskifte og ekteskapsbrudd.

Til NRK sier Gustad at det er trist om noen ikke ønsker å konfirmere seg i Kautokeino på grunn av hans standspunkt.

Bjarne Gustad

TALER GUDS ORD: Sokneprest Bjarne Gustad.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg forstår ikke helt hvorfor. Jeg forkynner bare Guds ord slik det alltid har stått i Bibelen, svarer Bjarne Gustad.

Videoen ble fjernet

Gudstjenesten vært tilgjengelig på YouTube. Nå er den fjernet på grunn av flere henvendelser fra foresatte, skriver VG.

Ellen Aina Eira

BA OM Å FJERNE VIDEO: Menighetsrådsleder Ellen Aina Eira.

Foto: Privat

– Flere foreldre uttrykker at de ikke ønsker at konfirmantene skal knyttes til denne talen, sier menighetsrådsleder Ellen Aina Eira til VG.

  • Hør deler av Gustads preken her:
TALER TIL UNGDOMMEN: Sokneprest Bjarne Gustad hadde mange formaninger å komme med til konfirmantene i Masi kirke. Opptaket er gjort av Guovdageainnu lagasradio (GLR) og klippet sammen av NRK.

TALER TIL UNGDOMMEN: Sokneprest Bjarne Gustad hadde mange formaninger å komme med til konfirmantene i Masi kirke. Opptaket er gjort av Guovdageainnu lagasradio (GLR) og klippet sammen av NRK.

Bjarne Gustad sier at han ikke har planer om å endre sin måte å uttrykke sine meninger.

– Jeg ber til Gud at han ved den hellige ånd lærer meg hvordan jeg skal gjøre det. Det er den hellige ånd som er vår læremester. Også min læremester om hvordan jeg skal leve og forkynne, sier Gustad.

Biskopen tar grep

Nå tar Biskopen i Nord-Hålogaland Olav Øygard grep og innkaller den omtalte soknepresten i Kautokeino til samtale etter gudstjenesten 23 august i Máze.

– Det er ikke slik en preken skal være på en konfirmasjonsgudstjeneste. Konfirmasjon skal være en gledens dag. Nå følger jeg opp denne saken videre med den aktuelle presten, sier Øygard.

Olav Øygard

TAR AVSTAND: Biskopen i Nord-Hålogaland Olav Øygard beklager ovenfor konfirmantene og tar avstand fra budskapet i den mye omtalte gudstjenesten i Máze.

Foto: Den norske kirke

Samtidig tar Biskopen avstand fra budskapet i gudstjenesten og beklager til konfirmantene og de andre gjestene.

– Det er ikke i tråd med hva kirken står for. Jeg vil beklage overfor konfirmantene og deres familier og gjester, sier Biskop i Nord-Hålogaland Olav Øygard.

Opplever mer åpenhet

Blind opplever mer åpenhet i menighetene i Sverige. I konfirmantleirene skal ungdommene i Sverige bli kjent med hverandre, men også lære å ta stilling til trosspørsmål.

– Der er det stor åpenhet og respekt for at folk har forskjellige synspunkter på saker. Disse verdiene vil jeg også lære til mine barn, forteller Sara Elisabeth Blind.

Ved å delta på konfirmantleir får ungdommene mulighet til å diskutere og uttrykke sine meninger.

– I leiren blir flere temaer slik som berører ungdommene tatt opp, som blant annet homofili og selvmord som har vært tema tidligere, forklarer Blind.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat