Debatten om motorferdsel i utmark er ett tilbakevendende tema, og vil sikkert være det så lenge våre statlige myndigheter ikke skjønner hvor urettferdig denne loven oppfattes av den vanlige mann i Nord-troms og Finnmark.
Lov om Motorisert ferdsel i utmark har som utgangspunkt at all motorisert ferdsel er forbudt av hensynet til naturvern og støy. I dag har kommunene begrenset anledning til å regulere og gi unntak fra denne loven. Nordkalottfolket ønsker å gi kommunene myndighet til selv å forvalte dette. Statlige miljøbyråkrater og reindriftsnæring skal selvsagt få uttale seg gjennom grundige høringer, men det er kommunene som skal ha siste ordet, ikke omvendt, om hvordan man vil ha det i sin kommune.
Uttrykk som rekreasjons- og fornøyelseskjøring benyttes hyppig i denne debatten, men i Finnmark- og Nord-Troms er ikke den vanlige og tradisjonelle bruken av motoriserte kjøretøy basert på dette. Kjøringen i seg selv er ikke målet, men ett redskap for å komme seg til fiskevann, bærmyrer og vedskogen. Vi ser også at reiselivet ønsker seg utvidete rettigheter gjennom liberalisering av regelverket, og det er Nordkalottfolket enige i, men under den klare forutsetning at det ikke går på bekostning av lokalbefolkningen. Oppretter man løyper eller korridorer fra tettsteder til ordinært løypenett, ja så må også lokalbefolkningen få benytte disse.
Fornuftig bruk av vår felles utmark er svært viktig for både bolyst, tradisjonell naturbruk og rekruttering av kompetanse, noe vi i Nordkalottfolket vil bidra til.
Motorferdelsloven må nå tas opp til revisjon. Verden har forandret seg, og det må også lovverket ta inn over seg.
Dersom man ikke når frem med kravet om å liberalisere Motorferdselsloven, må vi her i nord kreve å få unntak fra den, og hjemle vår bruk av motorkjøretøyer i vår egen lov, nemlig Finnmarksloven.
