I lys av de omfattende utfordringene som reindrifta i dag står ovenfor er det viktigere enn noen gang at vi står samlet som næring for å beskytte vårt livsgrunnlag mot trusler som arealinngrep, industriutbygging og statlig overstyring. For at vår røst skal bli hørt og vår stemme være sterk til forsvar for naturgrunnlaget – som representerer basisen for hele vår eksistens, vår tradisjonelle næringsvirksomhet og vår samiske kulturarv – må vi for all del ikke la oss splittes og svekkes som folk ved å blendes av kortsiktig grådighet og snever egoisme, men mobilisere til samling som aldri før for å slå ring om de virkelige verdiene.
Samholdets styrke og viktighet har alltid stått sentralt i reindrifta – med vissheten om at vi må stå samlet for å takle de utfordringene vi står ovenfor og få gjennomført det arbeidet som må til for å sikre våre felles interesser. Vi kan ikke gi opp nå – det er for mye som står på spill og vi har et ansvar ovenfor kommende generasjoner at de også får ta del i denne arven.
Gjennom tusenvis av år har vårt folk lært å beherske kunsten å overleve og livnære seg av det naturen har å gi i nord – og så lenge vi kan minnes har det vært en kamp. Rovdyrenes herjinger, bitende beinmargskulde og mørketid er blant utfordringene vi har måttet lære å takle ved å finne fram til brukbare løsninger på tilsynelatende umulige utfordringer når det har blitt krevet av oss – for å kunne forsvare og opprettholde vår eksistens som folk og kultur på denne vår ytterkant av kloden der vilkårene er nådeløse.
Slik lærte våre forfedre seg overlevelsens kunst – gjennom erfaring, snarrådighet og uutrettelig viljestyrke. Denne kunnskapen og vissheten har gått i arv fra generasjon til generasjon helt opp til oss som lever i dag. Med den nye tiden og det moderne samfunnets fremvekst har det kommet til nye utfordringer og trusler fra den ytre verden, som krever nye løsninger for at vår kultur og vårt folk skal ha en fremtid – og her må vi ha i minne lærdommen fra forfedrene som ble avgjørende for at vi fortsatt er her i dag.
Flyttsamelista ser myndighetenes planer om tvangsslakting i sammenheng med økt industrisatsning i nord og framholder at det kun er reindrifta selv som har fagkunnskapen og kompetansen som skal til for å redusere reintallet på en forsvarlig måte – når sentrale myndigheter tar styringen vil derimot konsekvensene bli ødeleggende. Det samme gjelder rovdyrpolitikken.
Av erfaring ser vi at sameksistens mellom gruvedrift og reindrift ikke er mulig, på tross av hva som hevdes fra industriens hold – dette ser vi bare som en strategi for å få innpass til våre områder, for å sluke dem bit for bit.
Flyttsamelista er av den oppfatning at det er de lokale rettighetshavere innenfor de samiske primærnæringene som har retten til å sette foten ned for arealinngrep som berører eller truer deres næringsvirksomhet og bruk av naturen, og at råderetten over naturressursene ikke skal overlates til et overordnet organ være seg staten, kommunen eller Sametinget. Dette er i tråd med deklarasjonen som ble vedtatt under den internasjonale urfolkskonferansen som ble avholdt i Alta våren 2013, hvor undertegnede var representert. Sametingets rolle skal være å forhandle fram gode rammebetingelser for de samiske primærnæringers hevdvunne rettigheter i lovgivningen i forhold til industrien og andre arealinngrep, og som talerør i samarbeid med NRL (Norske Reindriftssamers Landsforbund) på vegne av reindriftssiidaene.
Verddevuohta er en sentral verdi som våre forfedre lærte oss som nøkkel til overlevelsen – vennskapsforhold og gjensidig nytteverdi på tvers av næringer gir ekstra bein å stå på. Vi må huske at vår kulturarv, vårt livsgrunnlag og vår fremtid som folk hviler på naturgrunnlaget til en hel rekke næringer, fra reindrift og utmarkshøsting til fiske og jordbruk. Alle er de like verdifulle og fra hvert vårt hold må vi stå opp for å forsvare elementene vi lever av – i spørsmål om gruvedrift vil det i Nussirs tilfelle kreve mobilisering både til lands og til vanns når reindrifta og fjordfiskere står side om side for felles sak. Reindrifta er en sterk partner i og med at vi har oppnådd anerkjennelse for våre rettigheter i norsk lov og internasjonale urfolkskonvensjoner i forhold til å kunne beskytte våre arealer mot inngrep utenifra – disse rettighetene vil vi også la komme andre naturbruksnæringer til gode i kampen for å verne våre felles områder mot rasering og forgiftning fra industrien – for at fremtidige generasjoner også skal kunne nyte godt av vår felles natur- og kulturarv med fiske i fjord, vann og elv og dyr på beite både på eng og fjell.
Det er det viktigste vi kan gi videre og vårt håp for fremtiden.