Hopp til innhold

– Mildværet kommer

Kjent samisk værprofet spår en særdeles mild og våt jul i Sápmi.

Henrik Sarri

Værprofet Henrik Sarri spår bare bakker når jula setter inn. Da kommer nemlig mildværet, ifølge Sarri.

Foto: SVT

Slaps

Ifølge værprofeten blir det vått og slapsete i Sápmi til jul.

Foto: DON EMMERT / AFP

– Fram mot jul vil det komme mer snø og det vil holde seg kaldt i store deler av Sápmi. Flere steder, blant annet i våre områder, vil det snø tett mot jul. Men rett før jul vil det bli veldig mildt og nesten all snøen vil da smelte. Det vil bli svært, svært vått, sier den kjente samiske værprofeten Henrik Sarri.

Treffsikker værprofet

Sarri som bor i Nikkaluokta, som ligger noen mil utenfor Kiruna i Nord-Sverige og nær norskegrensen til Tysfjord, har flere ganger truffet riktig med sin spådom av været. I mars måned i fjor sa Sarri at været i Nord-Norge ville bli hett med temperaturer på +30 i juli måned. Og ganske riktig, heten traff Nord-Norge slik værprofeten hadde sagt.

82-årigen som sier at han «ikke spår været, men at han vet hvordan været blir», er sikker i sin sak også nå.

– Ja, mildværet vil komme. Kanskje ikke så mye i Troms, men på Finnmarksvidda vil man merke det godt. Bedre enn i de sentrale samiske områdene som Karasjok og Kautokeino, men mildt blir det. Det er jeg sikker på, sier han til NRK Sámi Radio.

– Umulig å varsle juleværet nå

Statsmeteorolog Silje Eriksen Holm ved Vervarslinga for Nord-Norge ved Meteorologisk institutt, humrer da NRK Sámi Radio ber henne varsle juleværet i Sápmi.

– Nei, så langt kan vi ikke varsle nei, sier hun.

– En kjent værprofet spår mildvær med temperatur opp mot +10. Hva sier du til det?

– Nei, så spesifikk som han er, det kan jeg ikke være enig i. Vi kan bare varsle langtidsværet generelt. Til og med det er usikkert. Vi har sesongvarsler på temperatur, så vi har ikke noe grunnlag for å si noe om hvor mye nedbør eller sol vi vil få flere måneder i forveien. Så nei, jeg har ikke så mye å matche opp mot det som værprofeten sier, ler Silje Eriksen Holm.

Noe mildere i været

Ved Vervarslinga for Nord-Norge har man imidlertid ved hjelp av sesongvarselet for november til januar sett at at det kan bli noe varmere enn det som temperaturnormalen vil tilsi. Eriksen Holm tror imidlertid ikke at det vil bli en uvanlig vinter i Sápmi.

– Det kan slå ut på den måten at man får en veldig mild november og en veldig kald desember og januar. Det vet vi ikke for varselet sier ingenting om variasjonene mellom de tre månedene, sier hun.

– Rett blikket opp

Men det kan værprofet Henrik Sarri svare på. Han kjenner imidlertid sin begrensning og sier at han ennå ikke ser hvordan været blir på nyåret. Værprofeten har varslet vær i hele sitt liv og han startet allerede som guttunge med å rette øynene opp mot himmelen.

– For å vite hvilket vær som kommer må man rette blikket opp og følge med på himmelen. Jeg vet og jeg kjenner været fra gammelt av. Været vil alltid komme tilbake, noen ganger på samme tid, andre ganger ikke, sier Sarri.


Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK