Hopp til innhold

Værglede i nord: – Endelig kan jeg si at jeg er på sommerjobb

Både sommerjobbere og turister gleder seg over at sommeren endelig har kommet til Sápmi.

Det er sommer i Sápmi. NRK har truffet Anne-Louise Næss Gaup og Eirin Anti som jobber ute om sommeren. Endelig har de kunnet kle seg i sommerkofta.

Se hvem av Anne-Louise og Eirin som kom med sommeren. (Filmet og redigert av Carl-Gøran Larsson.)

– Det har vært kaldt. Det har regnet. Det har snødd så i dag har vi vår første sommerdag her på jobben, forteller Anne-Louise Næss Gaup.

Kvinnen fra Karasjok har sitt daglige virke i reindrifta, men om sommeren jobber hun i den samiske turistattraksjonen Sápmi Park med å vise turistene litt av den samiske kulturen.

Hun gir turistene innføring i lassokasting, forteller de om gamle og nye tradisjoner, og viser fram reinen i innhengningen.

Vært en kald forsommer

Så langt har sommeren vært en kald affære. For bare ei uke siden var det syv grader, regn og vind. Ekte nordnorsk vær.

Men på mandag kunne Anne-Louise endelig ta på seg sommerkofta.

Med seg har hun Eirin Anti (16). Eirin er oppvokst i Sør-Norge, og kommet nordover for å jobbe, og oppleve stedet hennes far er i fra.

Eirin Anti

Eirin Anti (16) synes det er gøy å jobbe ute.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Det er hennes første dag på jobb, så da passer det seg bra at det også er den første dagen med sommervarme.

Hun gleder seg til å oppleve friluftslivet i nord.

– Jeg liker å fiske, gå turer, jogge, så jeg er absolutt et friluftsmenneske, sier hun med stor entusiasme.

Populære motiver

De er begge svært populære blant turistene. Det knipses bilder i ett. Alle vil posere sammen med de to koftekledde.

Denne gangen slapp turistene allværsjakka.

De er heldige, for for nøyaktig ett år siden, 22. juni i fjor – var det snø over store deler av finnmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vinter på vidda

Slik så det ut på Finnmarksvidda i fjor på denne tiden.

Foto: Hans Ole Eira

Er det en ting som er sikkert som banken, så er det at på sankthans våkner myggen i nord.

Så også i år.

– Ja i dag måtte finne fram myggmiddel i dag, forteller Anne-Louise, mens hun vifter bort en mygg.

Etter at de to samiske jentene er fotografert minst hundre ganger, kan de sitte på nausttrappa og nyte sola. Før neste buss full av turister ankommer.

Varmen fortsetter

Til tross for vær av den overskyede typen, så vil varmen i Karasjok vil fortsette i dagene fremover, viser værprognosene fra yr.no. .

Det ser ganske bra ut for store deler av landet forøvrig også.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK