Hopp til innhold

Kautokeino på topp med forhåndsstemming

I Kautokeino forhåndsstemmer dobbelt så mange enn i andre kommuner i Finnmark. Både reindriftsutøvere, studenter og elgjegere velger å forhåndsstemme.

Valgansvarlig Maia Hætta i Kautokeino kommune

Valgansvarlig Maia Hætta i Kautokeino kommune

Foto: Berit Solveig Gaup/NRK

Valglogo

Søndag 13. og mandag 14. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Hvis du ønsker det, kan du stemme på forhånd. Mange studenter velger å forhåndsstemme, men i Indre-Finnmark er det mest reindriftssamer som forhåndsstemmer.

Dobbelt så mange som forhåndsstemmer

Valgansvarlig Maia Hætta på servicetorget i Kautokeino kommune forteller at i Kautokeino, hvor det bor i underkant av 3000 personer, bruker iallfall 400 personer å forhåndsstemme. Hun har også snakket med kommuneansatte i andre kommuner i Finnmark, hvor det fortelles at det er vanlig med ca. 200 forhåndsstemmer.

– Kautokeino kommune er veldig spesiell når det gjelder forhåndsstemming. Mange er ikke i bygda i valgperioden. Mange av våre innbyggere er reindriftssamer, som er i sommerbeiteområdet på kysten. De stemmer ofte der.

Hun forteller at forhåndsstemmene kommunen får fra andre plasser oftest kommer fra kystkommunene i Nord-Troms og Finnmark og studentbyene Tromsø og Oslo.

Per John Anti

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Per John Anti.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Reindriftsutøvere opptatte på høsten

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Per John Anti i Karasjok forteller at NRL ikke har gått ut med en utfordring til medlemmene sine om å forhåndsstemme.

– Vi har hatt veldig liten fokus på akkurat det i styret i NRL. Både i Karasjok og i Kautokeino har de egne Flyttsamelister, som ikke lenger er en del av lokallagene til NRL. De som står på disse listene snakker vel med folk og ber dem å forhåndsstemme.

Anti er selv med i lokalpolitikken, og er 8. kandidat i Flyttsamelista i Karasjok. Han synes interessen blant reindriftsutøvere for å stemme varierer veldig mye.

– Det virker som om at i noen distrikter er de veldig flinke til å stemme, mens i andre distrikter er de ikke så flinke, sier Anti, som selv bruker å forhåndsstemme.

– På høsten er det mye å gjøre i reindrifta, så jeg bruker å forhåndsstemme. Jeg bruker å si også til andre at de skal gjøre det, men jeg vet ikke om de gjør det.

Jan Idar Somby

Leder i elgjegerforeninga i Karasjok, Jan Idar Somby.

Foto: Toralf Balto / NRK-Sápmi

Vil oppfordre elgjegere til å forhåndsstemme

En annen gruppe som er veldig opptatte på høsten er elgjegerne. I Kautokeino og Karasjok starter elgjakta allerede 1. september.

Leder i elgjegerforeninga i Karasjok Jan Idar Somby sier at de ikke tidligere har gått ut med en oppfordring om å forhåndsstemme, men han synes det er en så god idé at det vil han gjøre.

– Det der støtter jeg. Det er viktig å få flere til å stemme i Karasjok, valgdeltakelsen har ikke vært så bra der ved de siste valgene, sier Somby.

Foreninga har både hjemmeside på internett og en Facebook-side, som han nå vil bruke til å nå ut til medlemmene med en slik utfordring.

– Jeg vil minne folk om å forhåndsstemme før de drar på jakt. Det er ikke sikkert de husker det når de er på jakt.

Han synes det er viktig at folk bruker stemmeretten sin.

– Om du bryr deg om det som skjer lokalt i kommunen, så kan du ved å stemme også være med på å påvirke og få de rette folkene inn i kommunestyret, så det er viktig at folk stemmer.

Somby er selv 2. kandidat i Karasjoklista i Karasjok. Han forteller at det blir liten tid til valgkamp når elgjakta begynner.

– Man må være veldig aktiv nå før jakta starter på stander og slikt. Når elgjakta starter er det vanskeligere å komme fra. Man har ventet på jakta i et helt år og da er det den som gjelder.

Korte nyheter

  • Klaus Peter Nickel er død

    Loga sámegillii.

    Pedagog og språkforsker Klaus Peter Nickel er død.

    Det skriver hans datter på sin Facebook-side.

    Klaus Peter Nickel var fra Polen, og flyttet til Kautokeino på 60-tallet for å jobbe som reingjeter. Han har gitt ut flere samiske språkbøker, blant annet en samisk-tysk ordbok med Pekka Sammallahti. Han har også undervist samisk på videregående skole, og vært hjelpelærer på universitetet i Tromsø.

    Klaus Peter Nickel ble 86 år.

    Sátnegirječálli Klaus Peter Nickel
  • Klaus Peter Nickel lea vádjolan

    Les på norsk.

    Pedagoga ja gielladutki Klaus Peter Nickel lea vádjolan.

    Dan čállá su nieida iežas Facebook-siiddus.

    Klaus Peter Nickel lei Polenis eret, ja fárrii Guovdageidnui 60-logus bargat boazovázzin. Son lea almmuhan máŋga sámi giellagirjji, earret eará sámi-duiskka sátnegirjji Pekka Sammallahttiin. Son lea maid oahpahan sámegiela joatkkaskuvllas ja leamaš veahkkeoahpaheaddjin Romssa universitehtas.

    Klaus Peter Nickel šattai 86 jagi.

    Sátnegirječálli Klaus Peter Nickel
  • Nesten 3 millioner personer fikk penger av Nav i 2023

    Nav utbetalte til sammen 583 milliarder kroner i ytelser og alderspensjon i 2023. Det tilsvarer 1,1 millioner kroner hvert minutt gjennom året.

    2,8 millioner personer, som utgjør 50 prosent av befolkningen i Norge, mottok en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av 2023. I tillegg var det 105 000 personer bosatt i utlandet som mottok penger fra Nav.

    – De aller fleste av oss mottar penger fra Nav en eller flere ganger i løpet av livet, og bare i løpet av ett år har halvparten av befolkningen fått penger inn på konto fra Nav minst én gang. Det sier noe om NAVs rolle i samfunnet og i folks liv, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

    Utbetalingene fra Nav til personer bosatt i Norge økte med 8,9 prosent sammenlignet med året før, som tilsvarer 46,6 milliarder kroner. Veksten er høyere enn justeringen i grunnbeløpet og lønnsveksten.

    – Økt sykefravær og flere pensjonister gav økning i utbetalingene til sykepenger og alderspensjon. Det var også en økning i arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, mens et stramt arbeidsmarked gjennom 2023 reduserte utbetalingene på dagpenger sammenlignet med 2022, sier Holte.

    Av de totalt 583 milliarder kronene Nav utbetalte til personer i 2023, gikk 10,6 milliarder til personer bosatt i utlandet. Det tilsvarer 1,8 prosent av den totale summen.

    Dette skriver Nav.

    NAV-skilt
    Foto: Pål Tegnander / NRK