Hopp til innhold

– Kommunene må ikke slutte å hjelpe Utøya-overlevende

Hittil i år har bare 14 kommuner søkt om økonomisk støtte til psykososial oppfølging til Utøya-overlevende. Overraskende lavt tall, mener Ragnhild Kaski fra Kirkenes i Øst-Finnmark.

Ragnhild Kaski, Kirkenes

Sentralstyremedlem i AUF, Ragnhild Kaski fra Kirkenes, er en av de som overlevde Utøya-angrepet.

Foto: Privat

– Jeg skulle ønske at flere kommuner benytter seg av den muligheten som støtteordningen gir, svarer Kaski.

Hun er en av de mange AUF-ere som opplevde Utøya-angrepet 22. juli 2011.

En fersk undersøkelse som Nasjonal senter om vold og traumatisk stress la frem i dag, viser at fire av ti ungdommer som overlevde massakrene, fortsatt sliter med angst og depresjoner.

– Selv om det har gått snart to år etter den tragiske hendelsen, så viser denne undersøkelsen at det fortsatt er stort behov for hjelp. Massakrene er en traumatisk opplevelse som ikke bare forsvinner av seg sjøl etter noen få år, svarer Kaski.

Nå som datoen 22. juli nærmer seg, kan minnene forsterkes.

– Selvsagt gjør det det. Alle merker at datoen kommer nærmere. Og når media i tillegg skriver om hendelsene, blir det igjen mer bevissthet om dette i befolkningen. Men jeg tror at de fleste av oss som opplevde 22. juli-tragedien, har den med oss det meste av tida.

Kjenner mange som trenger hjelp

Kaski er selv fornøyd med den hjelpen hun har fått fra helsevesenet.

– Men jeg kjenner mange som fortsatt sliter sterkt og trenger hjelp. Det er synd at disse ikke har fått den samme gode hjelpen som jeg har fått fra dag én.

Kaski er klar over at Utøya-angrepet vil prege henne som person resten av livet.

– Det er jo noe som man alltid vil ha med seg. Samtidig må livet gå videre, og da må man jo bevege seg fremover.

Ubrukte millioner

Regjeringen har siden 2011 satt av 180 millioner kroner til psykososial oppfølging i landets kommuner. 48 millioner kroner står fortsatt urørt.

Per i dag har Norge 428 kommuner. Hele 55 kommuner er berørt av Utøya-tragedien. Men bare 14 kommuner har søkt om økonomisk hjelp hittil i år. Karasjok kommune er blant søkerne. Konstituert rådmann Lisbeth Faltin håper at flere kommuner vil gjøre som Karasjok innen søknadsfristen 20. august.

– I fjor fikk kommunen 650.000 kroner i støtte. Dette har vært til uvurderlig stor hjelp for de 12 ungdommene fra Karasjok som overlevde Utøya-angrepet. Men også for pårørende, forklarer Faltin.

Posttraumatiske lidelser kan arte seg som gjenopplevelse, anstrengelser for å unngå å tenke på den og kroppslig stress. Samtidig går det frem at mange foreldre etterlyser bedre oppfølging av søknene som til dem som overlevde.

Budsjettkutt

Karasjok kommune har de senere årene måttet foreta store budsjettkutt på grunn av økonomiske problemer.

– Uten støtte fra regjeringen hadde det derfor vært vanskelig å yte den hjelpen AUF-ungdommene og deres pårørte har trengt, forklarer Faltin. Kommunen håper å få like mye pengestøtte i år som i fjor.

Trenger hjelp i lang tid fremover

Også leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, Trond Henry Blattmann, mener at kommunene nå bør kjenne sin besøkelsestid.

– Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttalt at den vanskeligste tida er kanskje mellom to og fem år. Da er det viktig at helsevesenet er der med sin hjelp, svarer Blattmann.

Og legger til:


– De to årene som har gått etter Utøya-angrepet, er veldig lang tid for folk flest. Men for oss som har opplevd dette på nært hold, er to år ikke lang tid. I så måte er det viktig at kommunene benytter seg av muligheten som regjeringen har gitt for å få økonomisk hjelp til psykososial oppfølging for de som trenger det.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK