– Kommunene må ikke slutte å hjelpe Utøya-overlevende

Hittil i år har bare 14 kommuner søkt om økonomisk støtte til psykososial oppfølging til Utøya-overlevende. Overraskende lavt tall, mener Ragnhild Kaski fra Kirkenes i Øst-Finnmark.

Ragnhild Kaski, Kirkenes

Sentralstyremedlem i AUF, Ragnhild Kaski fra Kirkenes, er en av de som overlevde Utøya-angrepet.

Foto: Privat

– Jeg skulle ønske at flere kommuner benytter seg av den muligheten som støtteordningen gir, svarer Kaski.

Hun er en av de mange AUF-ere som opplevde Utøya-angrepet 22. juli 2011.

En fersk undersøkelse som Nasjonal senter om vold og traumatisk stress la frem i dag, viser at fire av ti ungdommer som overlevde massakrene, fortsatt sliter med angst og depresjoner.

– Selv om det har gått snart to år etter den tragiske hendelsen, så viser denne undersøkelsen at det fortsatt er stort behov for hjelp. Massakrene er en traumatisk opplevelse som ikke bare forsvinner av seg sjøl etter noen få år, svarer Kaski.

Nå som datoen 22. juli nærmer seg, kan minnene forsterkes.

– Selvsagt gjør det det. Alle merker at datoen kommer nærmere. Og når media i tillegg skriver om hendelsene, blir det igjen mer bevissthet om dette i befolkningen. Men jeg tror at de fleste av oss som opplevde 22. juli-tragedien, har den med oss det meste av tida.

Kjenner mange som trenger hjelp

Kaski er selv fornøyd med den hjelpen hun har fått fra helsevesenet.

– Men jeg kjenner mange som fortsatt sliter sterkt og trenger hjelp. Det er synd at disse ikke har fått den samme gode hjelpen som jeg har fått fra dag én.

Kaski er klar over at Utøya-angrepet vil prege henne som person resten av livet.

– Det er jo noe som man alltid vil ha med seg. Samtidig må livet gå videre, og da må man jo bevege seg fremover.

Ubrukte millioner

Regjeringen har siden 2011 satt av 180 millioner kroner til psykososial oppfølging i landets kommuner. 48 millioner kroner står fortsatt urørt.

Per i dag har Norge 428 kommuner. Hele 55 kommuner er berørt av Utøya-tragedien. Men bare 14 kommuner har søkt om økonomisk hjelp hittil i år. Karasjok kommune er blant søkerne. Konstituert rådmann Lisbeth Faltin håper at flere kommuner vil gjøre som Karasjok innen søknadsfristen 20. august.

– I fjor fikk kommunen 650.000 kroner i støtte. Dette har vært til uvurderlig stor hjelp for de 12 ungdommene fra Karasjok som overlevde Utøya-angrepet. Men også for pårørende, forklarer Faltin.

Posttraumatiske lidelser kan arte seg som gjenopplevelse, anstrengelser for å unngå å tenke på den og kroppslig stress. Samtidig går det frem at mange foreldre etterlyser bedre oppfølging av søknene som til dem som overlevde.

Budsjettkutt

Karasjok kommune har de senere årene måttet foreta store budsjettkutt på grunn av økonomiske problemer.

– Uten støtte fra regjeringen hadde det derfor vært vanskelig å yte den hjelpen AUF-ungdommene og deres pårørte har trengt, forklarer Faltin. Kommunen håper å få like mye pengestøtte i år som i fjor.

Trenger hjelp i lang tid fremover

Også leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, Trond Henry Blattmann, mener at kommunene nå bør kjenne sin besøkelsestid.

– Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttalt at den vanskeligste tida er kanskje mellom to og fem år. Da er det viktig at helsevesenet er der med sin hjelp, svarer Blattmann.

Og legger til:


– De to årene som har gått etter Utøya-angrepet, er veldig lang tid for folk flest. Men for oss som har opplevd dette på nært hold, er to år ikke lang tid. I så måte er det viktig at kommunene benytter seg av muligheten som regjeringen har gitt for å få økonomisk hjelp til psykososial oppfølging for de som trenger det.