Hopp til innhold

Slutt med multebær- og jaktdispensasjoner

Sametinget hadde ingen innvendinger mot at reglene for kjøring i utmark ble strengere. I det stille har den rødgrønne regjeringen strammet inn på utmarkskjøring.

Barmarkskjøring

Illustrasjonsfoto.

Foto: NRK

– Sametinget fikk oversendt utkast til forskriftsendringer, og i mai ble det også tilbudt konsultasjon med departementet, skriver kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen i Miljøverndepartementet i en e-post til NRK Sámi Radio.

Ifølge departementet så ikke Sametinget behov for et eget konsultasjonsmøte om endringene i forskrift for kjøring i utmark.

Får ikke disp til bærplukking

De nye reglene trådte ikraft 1. juli. Ifølge seksjonsleder Ørjan W. Jenssen hos Fylkesmannen i Finnmark har svært få registrert regelendringen.

Ørjan Jenssen

Ørjan Werner Jenssen.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

– For kjøring i mer rekreasjonsmessig jakt-, fiske- og bærplukkingssammenheng mener jeg reglene er blitt strengere. Dette fordi det nå stilles krav til registrering i enhetsregisteret, og til inntekt over merverdiavgiftsgrensa på 50 000 kroner etter en to års prøveperiode, sier Jenssen som blir sitert på hjemmesiden til fylkesmannen (ekstern lenke).

Endringene i forskriften har også ført til at den generelle unntaksparagrafen, er innskrenket. Denne paragrafen gir mulighet til kommunene å gi dispensasjon til kjøring.

– Kommunene kan etter hva jeg forstår ikke lenger gi dispensasjon til for eksempel bærplukking med hjemmel i § 6. Dette rammer en stor del av barmarksdispensasjonene i fylket, sier seksjonsleder Jenssen hos Fylkesmannen.

Her er den nye forskriften (ekstern lenke)

– Godtar ikke innskrenkinger

Ifølge miljøvernminister Erik Solheims (SV) kommunikasjonsrådgiver er det bare næringsdrivende i utmark som får kjøretillatelse.

– Dette for å regulere kjøringen i utmark, som jo er forskriftens formål, skriver Nybro-Nielsen til NRK Sámi Radio.

Han opplyser også at saken er grundig diskutert i de tre regjeringspartiene (Ap, SV og Sp) før forskriftsendringen ble lagt frem.

Marianne Balto

Marianne Balto.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sittende visepresident og Aps kandidat til samme verv, Marianne Balto slo fast i NRK Sámi Radios valgsending på radio mandag, at Aps sametingsgruppe ikke har godtatt noen innskrenkinger av motorferdselen i utmark.

– Jeg kan på vegne av hele Arbeiderpartiet si at vi ikke godtar noen innskrenking av lokalbefolkningens mulighet til å ferdes i utmark, sa Balto i valgsendingen.

Men ifølge kommunikasjonsrådgiveren i Miljøverndepartementet har også Aps regjeringsmedlemmer støttet en regelendring som rammer en stor del av barmarksdispensasjonene i Finnmark.

– Sametinget så ikke behov for et møte om endringene i forskriften, skriver Nybro-Nielsen i e-posten.

Rasende

Også under tirsdagens valgsending i NRK Sámi Radio stilte Aps 4. kandidat i valgkrets 2, Marit Kirsten Anti Gaup seg tvilende til at Ap har gått med på en slik endring.

– Jeg tror ikke alle har vært enig i dette, sa hun.

NSRs toppkandidat i valgkrets 1, Gunn-Britt Retter sa under valgsendingen mandag at hun frykter at lokalbefolkningen blir gjort til turister i sitt eget omåde på grunn av forskriftsendringen.

Hartvik Hansen

Hartvik Hansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Felleslista i valgkrets 1, har motorferdsel i utmark som en av sine fanesaker. Toppkandidat Hartvik Hansen er rasende.

– Lokalbefolkningen som har brukt de tradisjonelle ferdselsårene på sommerhalvåret, får ikke lenger bruke disse, sa Hansen i NRK Sámi Radios valgsending tirsdag.

I en pressemelding skriver Hansen at dette er et alvorlig feilgrep fra den rød-grønne regjeringa med miljøvernminister Erik Solheim (SV) i spissen ovenfor lokalbefolkninga og finnmarksbefolkninga.

– Faktisk er det slutten på lokalbefolkningas og samisk meahccasteapmi eller utmarkshøsting. I generasjoner har finnmarksbefolkninga hentet økologisk mat både til eget bruk og for salg av det som er til overs, skriver Hartvik Hansen i pressemeldingen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK