NRK Meny
Normal

– Gir meg aldri i denne saken

Han venter fortsatt på erstatningen som ble lovet av statsministeren. Nå skriver han bok om sitt liv som samisk skoletaper.

Lásse Ovllá/Ole Larsen Gaino (77).

Lásse Ovllá eller Ole Larsen Gaino (78) gir nå ut en bok om det å vokse opp og leve uten skolegang.

Foto: Carl-Johan Utsi

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå slik. Vi fikk fine ord og lovnader fra Bondevik og vi gledet oss over at vi skulle få pengene. Vi ventet i mange år, vi så ingenting til de pengene og vi lurte på om det hele var en løgn, sier Lásse Ovllá.

Lásse Ovllá eller Ole Larsen Gaino fyller 78 år neste måned og er en av de mest aktive i foreningen USKAV i Kautokenino kommune. Nå gir han ut en bok der han forteller om hvordan livet sitt uten skolegang har artet seg. Slik kan etterkommere lære av historien, mener han.

– Det gjør meg godt å vite at jeg åpent kan fortelle om hvor ille det har gått for oss. Jeg kommer til å snakke om dette resten av livet mitt, jeg gir meg aldri, sier han.

Gikk 70 dager på skolen

Våren 1944 fikk 10-årige Lásse Ovllá begynne på skolen, men bare få dager senere brant internatet ned og alle barna ble sendt hjem. Et halvt år senere kom evakueringen, og det ble opphold i skolegang. Tre år senere gikk han fem uker på skolen i Láhppoluoppal, men da høsten kom fikk Lásse Ovllá beskjed om at han var for gammel for skolen. Fortsatt husker han hvordan barna ble nektet å snakke samisk.

– Selv med samiske lærere skulle alt foregå på norsk. De kunne like gjerne utryddet oss, det var nesten slik. Jeg har hatt 70 dagers skolegang. Hvor mye lærer man på 70 dager på en skole der du ikke forstår undervisningsspråket? Vi er en generasjon uten utdanning, sier han til NRK Sápmi.

Lásse Ovllá har tidligere fortalt i bøkene om Samisk skolehistorie at han har hatt store problemer med papirarbeid hele livet sitt, noe som også har ført til at han har hatt problemer med å klare seg i storsamfunnet.

Statsministeren lovet oppreisning

Kjell Magne Bondevik

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik lovet kollektiv oppreisning til samene.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

I Kautokeino organiserte de utdanningsskadelidte seg i 1987 i USKAV; foreningen for utdanningsskadelidte under den andre verdenskrig. En hel generasjon med samiske skoletapere ba om hjelp.

Daværende statsminister Kjell Magne tok opp fornorskningspolitikken og de skadene det påførte samene i sin nyttårstale ved årsskiftet 1999 og 2000 som et ledd i å gjøre opp gammel urett.

– Det samiske folk har fått en helt ny status, og jeg kan i dag kunngjøre at regjeringen vil foreslå at det opprettes et eget fond, som en kollektiv erstatning for de skadene fornorskingspolitikken har påført det samiske folket, sa Bondevik i sin nyttårstale.

Samefolkets fond ble opprettet i 2001 og det norske Stortinget satte av 75 millioner kroner som kollektiv erstatning for skadene og den uretten fornorskningspolitikken har medført for det samiske folk. Fondet og avkastningen forvaltes av Sametinget, og plenum fungerer som et styre for fondet.

– Et hån mot oss

Ole Larsen Gaino mener at pengene som ble satt i Samefolkets fond ikke burde vært forvaltet av Sametinget, men tildelt til de som ble skadelidende.

– Sametinget har sagt at de pengene ikke hører til oss og at det er deres midler som de selv kan disponere, men Bondevik gav pengene til oss som mistet skolegang, sier Gaino

Ole Larsen Gaino er en av de nær 700 samene som har fått utbetalt en såkalt billighetserstatning av staten for tapt skolegang under andre verdenskrig; en slags erstatning for tort og svie på 70.000,- kroner.

– Det var en sum bare for å få oss til å holde munn. 70.000,- kroner er ikke så mye penger i vår tid. Hvor mye får man utrettet med den summen? Ingenting. Det er en skammelig sum, det er rett og slett et hån mot oss, sier Gaino.

Men langt fra alle har fått en slik erstatning og Gaino mener derfor at pengene som ligger i Samefolkets fond skal deles ut til dem.

Kollektiv erstatning for samene

Den norske regjeringen med Bondevik i spissen hadde imidlertid ikke en slik plan for Samefolkets fond som USKAV-medlem Ole Larsen Gaino skisserer.

– Tanken var at det skulle være en kollektiv erstatning og ikke erstatning til enkeltpersoner. Via fondet kunne man få hjelp til eksempelvis å skrive brev og dokumenter, men det skulle aldri være en erstatning til hver og en, sier Johanne Sommerseth, statssekretær for samiske saker under Bondevik I -regjeringa.

Hun forteller videre at erstatningsordningen var svært viktig da den ble etablert fordi den ble et synlig symbol på at staten ønsket å rette opp gammel urett. Hun medgir i at det ble lagt altfor lite penger i fondet.

– Jeg hadde foreslått en dobling av fondet, men jeg fikk ikke regjeringen med meg i det, sier Johanne Sommerseth til NRK Sápmi.

NRK Sápmi har forsøkt å få Sametingets visepresident Laila Susanne Vars i tale i denne saken, men Vars har ikke hatt anledning til å kommentere denne saken.