Hopp til innhold

Takker Kautokeino-samfunnet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er veldig fornøyd med gjennomføringen av embetsmannsmøtet i Arktisk Råd i Kautokeino.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ved Isfjorden utenfor Illulissat på Grønland, der oppvarmingen gjør det umulig å drive det såkalte langlinefisket etter kveite fra hundespann.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk

Utenriksministeren har sendt et takkebrev til sametingspresident Egil Olli, Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta og direktør ved Internasjonalt fag og formidlingssenter for reindrift, Anders Oskal.

"Meget vellykket"

"Jeg vil takke dere og hele Kautokeino-samfunnet for den omfattende og entusiastiske bistand Utenriksdepartementet fikk under gjennomføringen av embetsmannsmøtet i Arktisk Råd 18.-20. november", skriver utenriksministeren i brevet.

Gahr Støre skriver videre at han synes møtet ble meget vellykket både innholdsmessig og sosialt.

"Vi har fått en rekke positive tilbakemeldinger fra deltagerne fra de arktiske landene, fra de faste urfolksdeltagerne og fra observatørene".

"Strålende eksempel"

Arktisk Råd er eneste samarbeidsforum i nord som favner alle åtte arktiske land og hvor urfolk har status som faste deltakere.

På møtet i Kautokeino ble grenseoverskridende utfordringer som klima, miljø og bærekraftig utvikling diskutert. På møtet var det 200 deltakere fra 13 land.

Ikke fornøyd med olje- og gassmeldingen

"En viktig side av det arktiske samarbeidet er å øke kunnskapen om hverandre. Gjennom møtene i det norske formannskapet i Arktisk råd har vi forsøkt å gi et bredt bilde av det arktiske Norge. Møtet i Kautokeino var en viktig del av dette og ga et strålende eksempel på et livskraftig samfunn i nord", skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i brevet.

Takkebrev fra Jonas Gahr Støre

Takkebrevet fra Jonas Gahr Støre

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.