Uten pappa måtte mamma slåss for Vainos rettigheter

Gjennom sjokk og sorg kjempet Vainos mor for barnas språk og identitet. Det er Vaino takknemlig for i dag.

Vaino Rensberg.
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Vaino Rensberg (29) spretter opp og traver i retning kantinedisken.

– Kaffe eller te?, spør hun smilende.

Vaino Rensberg.
Vi møter henne på Sametinget i Kárášjohka, der hun jobber som presserådgiver.
kárášjohka.
Hun har bodd i den nordsamiske bygda flere ganger.
Vaino Rensberg.
Selv er hun same fra sør, og snakker åarjelsaemiengïele – det vil si sørsamisk.
Hennes historie er litt spesiell.
 Ann Kristin, Lars Emil, Vaino og Mona.
Hun vokste opp sammen med sine to eldre søsken, Lars Emil og Ann Kristin.
Og mamma Mona, så klart.

Men ingen pappa.

Hennes pappa, eller aehtjie som hun sier, var reindriftssame fra svensk side. Mens mamma Mona Dyrøy er norsk og fra Røros.

– Aehtjie døde veldig tidlig, forteller Vaino.

Uten pappa – aehtjie var det ingen selvfølge at Vaino skulle lære seg samisk som barn.

Men hun var heldig.

Alene med barn og reinflokk

Mamma Mona var bare fire uker på vei med Vaino da mannen døde brått i 1991.

Plutselig var hun alene med en reinflokk, to barn, og en spire i magen.

– Han tok livet sitt, helt plutselig. Det var et sjokk for oss alle sammen, sier Mona åpenhjertig.

Nå var det opp til henne å føre den samiske arven videre.

Men hvordan gjør man det, når man ikke selv kan språket?

Vaino Rensberg og mamma Mona.
– Midt oppi sorgen og sjokket, så følte jeg at det her skal jeg klare, sier Mona.

Under svangerskapet begynte hun og hennes da 12 år gamle datter på samisk kurs.

Begge pratet språket hjemme, og var veldig engasjerte. Spesielt engasjerte var de på fjellet og under kalvemerking.

Mona Elisabeth Dyrøy. Vainos mamma.
– Hvis vi ikke hadde hatt rein, så er det ikke sikkert jeg hadde brydd meg så veldig mye om språket, sier Mona.
Illustrasjonsfoto
Hun kjempet hardt for å få lov å beholde flokken.

Som kvinne, norsk og alenemor, var det tøft.

Men det gikk.

– Jeg så det at motgang gjorde meg sterk, jeg var veldig innstilt på at barna skulle være veldig samiske, sier Mona.

Vaino på reinmerking.
– Vi er veldig heldige, som har hatt en såpass fin mamma som har kjempet for både driften og språket, sier Vaino.
Vaino rensberg og storebror.
– Selv om det er ingenting som tilsier at hun skulle gjort det, hun kunne gitt fullstendig faen, legger hun til.

Samisklærer for egne barn

I fire år jobbet Mona som samisklærer for egne barn, i tillegg til egne studier og reindrift.

Vaino rensberg som barn.
Hun kjempet også for samisk barnehage i hjembygda, der Vaino gikk før hun fortsatte med samisk i 1. klasse. 
Vaino Rensberg.
– Hun er ikke samiskspråklig selv. Vi hadde ingen lærer, så hun måtte være lærer selv, forteller Vaino.
– Så hun satt og leste disse nybegynnerbøkene. 

Til tross for en tung livssituasjon klarte Vainos mamma å sørge for at barna hennes fikk språket.

Og i dag mener Vaino at man ikke bare kan skylde på omstendighetene for at samiske språk ikke synes eller høres nok.

Vaino Rensberg
– Vi er ikke flinke nok til å bruke det der vi kan.
– Vi alle har et ansvar hvis vi vil at språket skal ha en fremtid. Om du snakker litt feil, so what! Vi forstår det jo, sier hun engasjert.

Takknemlig

Selv får ikke Vaino brukt sørsamisk daglig, fordi hun bor i nordsamiske områder.

Når muligheten byr seg gir det stor glede.

– Man blir jo så glad når man får brukt språket sitt. Det er jo så godt, og man føler seg så hjemme, sier hun livlig.

Hun trives likevel veldig godt i Kárášjohka, omgitt av det nordsamiske.

Vaino Rensberg
– Det er flaut hvis man skal flytte herfra og ikke være nordsamisktalende.
– Når man har de mulighetene med gratis læring i form av kolleger og venner, sier Vaino smilende.

Korte nyheter

  • 13 337 ådå viesádijda njåmmum

    Maŋemus jánndurin tjáledum la 13 337 ådå viesáda gesi l korona njåmmum.

    Lávvodagá li 224 viesáda koronanjoammoma diehti skihppijvieso sisi tjáledum.

    En PCR-maskin analyserer prøver for Covid19 ved mikrobiologisk laboratorium ved Nordlandssykehuset i Bodø.
    Foto: Ola Helness / NRK
  • Den samiske filmen «Radji» vant pris på TIFF

    Den samiske filmen «Radji» vant prisen «Trømsøpalmen» under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i dag. Filmen er regissert av John Erling Utsi og Georg Gøtmark.

    Tromsøpalmen deles ut til den beste filmen i sideprogrammet Film fra Nord.

    Juryen begrunner blant annet med at filmen avdekker den systematiske undertrykkelsen av den samiske kulturen og levemåten, ved å lage grenser der det aldri har vært grenser før. Og ved lov, beskytter den sterke.

    Den brasilianske filmen Medusa vant to filmer - både Auroraprisen og Faith in Film-prisen.

    Tromsø Internasjonale Filmfestival
  • Beitekrise i Nordland

    Statsforvalteren i Nordland har erklært beitekrise for Ildgruben og Saltfjellet reinbeitedistrikt med tilbakevirkende kraft fra 15. desember til 31. januar. Beitekrisen er ekstraordinær og ikke en del av normale, årlige variasjoner. De ber folk som er på ute på tur om å vise hensyn hvis de møter på rein.