Hopp til innhold

Åpner for president-skifte

Visepresidentes parti kan bidra til at sametingspresidenten velger å gå av.

Visepresident Laila Susanne Vars og sametingspresident Egil Olli

Visepresident Laila Susanne Vars og president Egil Olli.

Foto: Thor Thrane / NRK

Alf Isaksen (Árja).

Alf Isaksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Behandlingen av retten til fiske i sjøsamiske områder på Sametinget, nærmer seg klimaks. Torsdag kveld blir det endelig avgjort.

– Vi vurderer om det er mulig å utsette saken, sier Alf Isaksen til NRK Sápmi.

Han er gruppeleder for Árja - partiet som visepresident Laila Susanne Vars representerer. Árja er med andre ord støttepartiet for sametingspresident Egil Olli (Ap).

En utsettelse av behandlingen kan føre til at regjeringen ikke fremmer saken for Stortinget. Fiskeriministeren varslet i mai at en proposisjon ikke vil fremmes før Sametinget har fullført sin behandling.

Hovedinnholdet i avtalen mellom regjeringen og sametingsrådet finner du i faktaboksen til høyre.

Utelukker ikke ny president

Alf Isaksen sier et utsettelsesvedtak betyr at flertallsinnstillingen fra næringskomitéen forkastes. Denne innstillingen sto også Árja bak. Han innrømmer at dette kan få konstitusjonelle konsekvenser for sametingsrådet.

– Det er mange muligheter, og det kan åpne for nye konstellasjoner. Ettersom jeg ennå ikke har resultatet fra diskusjonene som pågår nå, er det vanskelig å si noe mer konkret, sier han.

– Denne saken kan velte samarbeidet i sametingsrådet?

– Det er en mulighet, svare Isaksen.

– Kan det bety en ny sammensetning av rådet?

– Det er også en mulighet.

– I et eventuelt nytt sametingsråd; er Egil Olli fortsatt sametingspresident?

– Det er noe som ikke er avklart, og det er vanskelig å vurdere dette akkurat nå. Men jeg kan samtidig ikke avvise at det er en annen sametingspresident etter at behandlingen av denne saken er ferdig, svarer Isaksen.

Enige om «historiske rettigheter»

Stridens kjerne kan oppsummeres slik: Anerkjennelse av samenes historiske rettigheter til fiske i havet.

Alle partiene på Sametinget, bortsett fra Frp, er enige om at det eksisterer slike rettigheter.

Regjeringen har imidlertid avvist at dette kommer med i lovgivningen om fiskeriene. Derfor vil det største opposisjonspartiet, Norske Samers Riksforbund, avvise avtalen med regjeringen . Alternativet er en utsettelse.

Sametingsrådet går inn for avtalen, men ønsker at man jobber videre med kravet om anerkjennelse av de historiske rettighetene.

Mandag innkalte sametingspresident Egil Olli alle gruppelederne for å drøfte mulighetene om et mest mulig enstemmig vedtak. I dag pågår det fortsatt diskusjoner mellom partiene.

– For oss er det viktig at Sametinget har et tilnærmet enstemmig vedtak. Akkurat nå er det vanskelig å si noe om det er mulig. Det forhandles fortsatt, men jeg regner med at det vil komme en avklaring i løpet av dagen, sier Alf Isaksen.

Saken behandles torsdag ettermiddag, og dette er mulighetene for utfall:

  • Sametinget sier ja til avtalen som sametingsrådet og regjeringen har blitt enige om.
  • Sametinget avviser avtalen.
  • Sametinget sier ja til avtalen, men krever samtidig at de historiske rettighetene anerkjennes nå.
  • Saken utsettes. Det gjennomføres en ekstern juridisk vurdering av hvilke konsekvenser et eventuelt samtykke fra Sametingets side vil bety.

Presidenten har ikke svart

Hvis det blir flertall for å avvise avtalen, kan det bety at sametingspresidenten vil måtte vurdere en avgang. Egil Olli har til nå ikke ønsket å svare på om fiskeriavtalen er av en slik karakter at den egner seg til å stille kabinettspørsmål på.

– Árja har til nå stilt seg bak rådets syn, men ting har endret seg den siste tiden, sier gruppeleder Alf Isaksen.

Ifølge Isaken er det viktig for Árja at det slås fast at samene har historiske rettigheter til fisket.

– Det er stort sett enighet om de konkrete tiltakene som er foreslått i avtalen. Vi mener at det også må komme med i lovteksten av samene har historiske rettigheter. Akkurat det vil ikke vi gi slipp på, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets