Hopp til innhold

Dette er et nasjonalteater-lokale som er helt utelatt fra statsbudsjettet

– Jeg er skuffet og forbannet – det er en stor kulturskandale at det samiske nasjonalteateret ikke nevnes med ett ord i statsbudsjettet, sier teatersjefen.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

MUGGBEFENGT: Vannlekkasje har ført til muggdannelse som avgir sterk og sjenere lukt i dagens teaterlokaler. Hos det samiske nasjonalteateret Beaivváš hadde man håpet på midler fra statsbudsjettet til helt nytt teaterbygg.

Foto: Jan Öqvist

Teatersjef Rolf Degerlund

OPPRØRT: Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Roger Manndal

Samme dag som statsbudsjettforslaget for 2017 blir presentert av regjeringen, øver Beaivváš-skuespillerne til generalprøven av deres nye stykke «Hevn».

Men statsbudsjettforslaget var ikke motiverende nyheter for de ansatte og skuespillerne.

– Dette er en skandale. En uhøflig opptreden av regjeringen når de ikke bevilger midler slik at vi får et nytt samisk teaterbygg.

Dette sier teatersjef Rolf Degerlund, stående i publikumssalen som bærer preg av stor slitasje.

Det har lenge ligget planer om et nytt teaterbygg med en kostnad på 140 millioner kroner hos Kulturdepartementet.

  • SE BILDENE: Slike forhold må skuespillere og teateransatte jobbe under:
Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino
Foto: Jan Öqvist

Driver teater i et «fjøs»

Helga Pedersen

BESØKTE BEAIVVÁŠ: Stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap).

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Nylig besøkte Helga Pedersen teaterets lokaler i Kautokeino.

– Her var det jo fjøslukt, kommenterte Pedersen under besøket.

Teatersjef Degerlund forteller om politikere som har valfartet for å se på bygget.

Alle har vært enige om at her kan man ikke driver teater. Teatersjefen hadde dermed forventet at teateret fikk friske midler.

– Dersom regjeringen ikke på eget initiativ viser vilje til å ta ansvar for situasjonen i neste års statsbudsjett, så mener jeg Stortinget må pålegge regjeringen å gjøre det, skriver Helga Pedersen til NRK i etterkant av sitt teaterbesøk.

Beaivvas samisk teater

Skuespiller og forfatter Sven Henriksen i teatersalen med informasjonssjef Mikal Mienna.

Foto: Liv Inger Somby

– Fortjener bedre

– Vi skal ikke jobbe i et fjøs. Det finnes bare én arbeidsplass hvor ansatte går på jobb i et fjøs det er bønder, ikke teateransatte.

–​ Samiske skuespillere fortjener bedre lokaler og hele bygget lukter. Vi blir syke av å være her inne, sier teatersjef Degerlund.

Vurderer fellesbygg med skole

Teaterets styreleder Lene Hansen er også skuffet.

Hun tror at årsaken til avslaget er fordi det er lite realistisk å få to bygg samtidig i Kautokeino – både en helt ny videregående skole, og et nytt teaterbygg.

– Nå er vi nødt til å begynne å samarbeide. Vi kan få gode synergieffekter dersom vi og ledelsen i Samisk videregående- og reindriftsskole satser på fellesbygg.

Styreleder Lene Hansen

Styreleder Lene Hansen må se etter nye samarbeidsmuligheter i Kautokeino og målet er å få et nytt teater og ny skole under samme tak.

Foto: Liv Inger Somby

– Prekær situasjon

Teatersjef Degerlund sier de fortsatt har kampviljen for nytt teaterbygg.

– Men vi har ikke flere argumenter. Her jobber vi hardt og vinner store kunstneriske priser, sier han

Han viser til både Heddaprisen og Kritikerprisen som teateret har vunnet den siste tiden.

– Vi hadde håpet at den neste «prisen» var et nytt bygg, sier Degerlund.

– Dersom det ikke hender noe, så kan vi like godt flyttet teateret enten til Paris eller New York – så prekær er situasjonen, tillegger teatersjefen.

Sender skarp hilsen til hovedstaden

Jeg har bare en hilsen til Oslo; det er ordet skammelig. At man ikke skjemmes når teateret blir nedprioritert.

– Jeg gir aldri opp! Det umulige skal bli mulig og nå kjører vi hardt. Et nytt bygg skal vi ha, sier Degerlund.

Fredag den 7. oktober har Beaivváš urpremiere på stykket «Hevn» , i nettopp de lokalene man helst vil skifte ut med et nytt.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK