Hopp til innhold

Dette er et nasjonalteater-lokale som er helt utelatt fra statsbudsjettet

– Jeg er skuffet og forbannet – det er en stor kulturskandale at det samiske nasjonalteateret ikke nevnes med ett ord i statsbudsjettet, sier teatersjefen.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

MUGGBEFENGT: Vannlekkasje har ført til muggdannelse som avgir sterk og sjenere lukt i dagens teaterlokaler. Hos det samiske nasjonalteateret Beaivváš hadde man håpet på midler fra statsbudsjettet til helt nytt teaterbygg.

Foto: Jan Öqvist

Teatersjef Rolf Degerlund

OPPRØRT: Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Roger Manndal

Samme dag som statsbudsjettforslaget for 2017 blir presentert av regjeringen, øver Beaivváš-skuespillerne til generalprøven av deres nye stykke «Hevn».

Men statsbudsjettforslaget var ikke motiverende nyheter for de ansatte og skuespillerne.

– Dette er en skandale. En uhøflig opptreden av regjeringen når de ikke bevilger midler slik at vi får et nytt samisk teaterbygg.

Dette sier teatersjef Rolf Degerlund, stående i publikumssalen som bærer preg av stor slitasje.

Det har lenge ligget planer om et nytt teaterbygg med en kostnad på 140 millioner kroner hos Kulturdepartementet.

  • SE BILDENE: Slike forhold må skuespillere og teateransatte jobbe under:
Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino
Foto: Jan Öqvist

Driver teater i et «fjøs»

Helga Pedersen

BESØKTE BEAIVVÁŠ: Stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap).

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Nylig besøkte Helga Pedersen teaterets lokaler i Kautokeino.

– Her var det jo fjøslukt, kommenterte Pedersen under besøket.

Teatersjef Degerlund forteller om politikere som har valfartet for å se på bygget.

Alle har vært enige om at her kan man ikke driver teater. Teatersjefen hadde dermed forventet at teateret fikk friske midler.

– Dersom regjeringen ikke på eget initiativ viser vilje til å ta ansvar for situasjonen i neste års statsbudsjett, så mener jeg Stortinget må pålegge regjeringen å gjøre det, skriver Helga Pedersen til NRK i etterkant av sitt teaterbesøk.

Beaivvas samisk teater

Skuespiller og forfatter Sven Henriksen i teatersalen med informasjonssjef Mikal Mienna.

Foto: Liv Inger Somby

– Fortjener bedre

– Vi skal ikke jobbe i et fjøs. Det finnes bare én arbeidsplass hvor ansatte går på jobb i et fjøs det er bønder, ikke teateransatte.

–​ Samiske skuespillere fortjener bedre lokaler og hele bygget lukter. Vi blir syke av å være her inne, sier teatersjef Degerlund.

Vurderer fellesbygg med skole

Teaterets styreleder Lene Hansen er også skuffet.

Hun tror at årsaken til avslaget er fordi det er lite realistisk å få to bygg samtidig i Kautokeino – både en helt ny videregående skole, og et nytt teaterbygg.

– Nå er vi nødt til å begynne å samarbeide. Vi kan få gode synergieffekter dersom vi og ledelsen i Samisk videregående- og reindriftsskole satser på fellesbygg.

Styreleder Lene Hansen

Styreleder Lene Hansen må se etter nye samarbeidsmuligheter i Kautokeino og målet er å få et nytt teater og ny skole under samme tak.

Foto: Liv Inger Somby

– Prekær situasjon

Teatersjef Degerlund sier de fortsatt har kampviljen for nytt teaterbygg.

– Men vi har ikke flere argumenter. Her jobber vi hardt og vinner store kunstneriske priser, sier han

Han viser til både Heddaprisen og Kritikerprisen som teateret har vunnet den siste tiden.

– Vi hadde håpet at den neste «prisen» var et nytt bygg, sier Degerlund.

– Dersom det ikke hender noe, så kan vi like godt flyttet teateret enten til Paris eller New York – så prekær er situasjonen, tillegger teatersjefen.

Sender skarp hilsen til hovedstaden

Jeg har bare en hilsen til Oslo; det er ordet skammelig. At man ikke skjemmes når teateret blir nedprioritert.

– Jeg gir aldri opp! Det umulige skal bli mulig og nå kjører vi hardt. Et nytt bygg skal vi ha, sier Degerlund.

Fredag den 7. oktober har Beaivváš urpremiere på stykket «Hevn» , i nettopp de lokalene man helst vil skifte ut med et nytt.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat