Hopp til innhold

Utdanningsforbundet – Regjeringen må sikre sameskolens eksistens

I forbindelse med Verdens urfolksdag, så vil Utdanningsforbundet sette lys på sameskolen i Hattfjelldal. – Den bør sikres, mener Utdanningsforbundet.

Gaske-Nøørjen saemienskovle, Hattfjelldal

KUN SIKRET FOR ETT ÅR: Gaske-Nøørjen saemienskovle, i Hattfjelldal.

Foto: Torild Wika, Helgeland Arbeiderblad

– Vi har skrevet brev til departementet at sameskolen i Hattfjelldal representerer en viktig kulturell kraft og skolen er viktig for bevaringen av sørsamisk kultur- og språk. Det vi er engstelig for er at regjeringen ikke skjønner betydningen det har for hele det sørsamiske miljøet, utover selve skoledelen, det sier Utdanningsforbundets Gro Hartveit.

Videre sier Hartveit at sørsamisk er et sårbart språk og at språket er på Unicef sine lister over verneverdige språk.

– Vi er forpliktet på internasjonale avtaler på å ivareta sørsamisk språk og kultur. Da er sameskolen også viktig i denne sammenheng, sier hun.

Driften kun sikret for 2016

Driften av skolen er foreløpig kun sikret for 2016. Etter dette er det høyst usikkert hva som vil skje med skolen. Hva bør skje med skolen etter det?

Gro Hartveit

BEKYMRET: Utdanningsforbundets Gro Hartveit.

Foto: Pressebilde/Stig Weston

– Utdanningsforbundet er først og fremst veldig glad for at Regjeringen reverserte og at skolen blir sikret for et år til, men det medfører jo bare en usikkerhet som en tar med seg videre.

Hun mener at skolen heller bør videresikres permanent slik at skolen blir opprettholdt og tilføyer at samenes rettigheter i praksis er under sterkt press.

– Det er noe som sametingspresidenten tok opp tidligere, hvordan en satser på skole og barnehage i mange sammenhenger, samtidig som en ser at midlene til det samiske utdanningsfeltet blir redusert.

Og legger til:

– Den økningen som trass alt ligger i budsjettet ikke er nok til å dekke det som er generell prisstigning. Så en ser at det svekkes ved at en får mindre midler, forteller hun.

Ikke tilstrekkelig læremidler og lærere

Det er et problem at det ikke finnes tilstrekkelige læremidler på samisk.

Hartveit mener også at alle skal ha tilgang til læremidler på sitt eget språk

– Det lages for lite læremidler. Det er et problem hvis en har et læreplanverk, så har en ikke flere å velge blant, og dermed vil også tilbudet bli dårligere av den grunn. Og en er også avhengig av å lage veldig mye selv for å kunne gi et godt nok tilbud, sier Hartveit.

– Selv om Sametinget satser og bevilger av sine budsjetter til læremidler, så får ikke de heller nok tilført fra sentralt hold for å kunne gi et godt nok tilbud her, mener hun

Når det gjelder lærere, så sier Gro Hartveit at det er et problem å rekruttere nok samiske lærere, som har kjennskap både til samisk språk og kultur.

– Det er et generelt problem, men særlig innenfor sørsamisk område og det lulesamiske, spesielt til de mindre områdene

Hvordan rekruttere?

Hvordan skal man rekruttere samiske lærere?

– Det kan være litt vanskelig. Jeg tror man må øke oppmerksomheten rundt behovet for samiske lærere, samtidig som man må sørge for at utdanningsinstitusjonene har nok midler og kapasitet til å utdanne flere lærere, sier Hartveit

Hun understreker at lønnsforhold,arbeidsforhold og sametingets stipendordninger blir viktige for rekrutteringen av samiske lærere, avslutter Utdanningsforbundets Gro Hartveit.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.