Hopp til innhold

Usikker fremtid for samisk kunst

Samisk kunst verdt over ti millioner kroner kan bli flyttet fra museet i Karasjok.

Samisk kunst

20 år etter at Sametinget begynte å kjøpe opp samisk kunst, ligger de fremdeles i dette mørke museumskjelleren i Karasjok.

Foto: Bengt Roger Kåven / NRK

– Dersom vi ikke blir enige med SVD-stiftelsen, er vi nødt til å flytte kunsten, sier sametingsråd Vibeke Larsen

  • Se video nederst i saken

Sametinget ønsker å bygge et kunstmuseet i Karasjok i tilknytning til det kulturhistoriske museet i Karasjok, men eiere av museet er ikke enige med Sametinget om hvordan dette skal skje.

Sametinget har kjøpt opp samisk kunst siden 1993, med en årlig budsjettramme på 370.000 kroner. Sametinget har lagret kunsten, som er verdt opp mot 10 millioner kroner, i et magasin nede i museumskjelleren i Karasjok.

Samisk kunst

Samisk kunst som Sametinget eier bevares nede i en museumskjeller i Karasjok

Foto: Bengt Roger Kåven / NRK

Drømmer om et nytt kunstmuseum

Sametinget ønsker selvfølgelig ikke at kunstskatten skal ligge gjemt i en kjeller. De ønsker å utvide museumet i Karasjok, for å kunne vise frem kunsten. De er imidlertid avhengige av at eierne av museumsbygget gir fra seg bygget til staten, fordi staten ikke vil bygge ut museumet dersom de ikke selv eier bygget.

Museumsbygget i Karasjok eies av stiftelsen Sámiid Vuorka Dávvirat (SVD), og de vil ikke gi fra seg bygget til staten.

Etter to års misnøye med samarbeidet med Riddoduottar museat (RDM), meldte SVD seg ut av RDM-gruppen sent i fjor. De skal imidlertid ha snudd i saken etter et møte i regi av sametinget.

– Må ha en avklaring

I går, tirsdag, samlet Sametinget eierne av RDM-gruppen. Det skjedde fordi SVD meldte museumet i Karasjok ut av RDM-gruppen, og fordi museumet i Porsanger ikke lenger ønsker å få tilskudd av driftsselskapet som finansieres av sametinget.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Vi måtte ha en avklaring på hva det er vi forventer av hverandre og hvilke roller vi har i dette , sier sametingsråd Vibeke Larsen.

I forkant av møtet sa SVD-stiftelsens eierstyreleder Thoralf Henriksen at han forventet å ikke bli skjelt ut av sametinget slik som sist.

Henriksen ble ikke skjelt ut denne gangen.

Ble enige om å starte en prosess

Sametingsrådet og RDM-eierne ble enige om å sette i gang en arbeidsgruppe.

– Vi ble enige om å kjøre videre en prosess, der vi har en arbeidsgruppe som går igjennom organiseringen av museumets virksomheter, og hvilke forventninger vi har til hverandre, sier Larsen.

Arbeidsgruppen ledes av Sametinget frem til 1.mai i år.

– Arbeidsgruppa skal gi oss svar på hvordan vi skal samhandle fremover, sier Larsen.

SVD-eierstyreleder Henriksen var veldig fornøyd med møtet.

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Det var et bra møte. Vi ble enige om at vi skal diskutere dette internt, og fortsette samarbeidet med sametinget for å finne gode fremtidsrettede løsninger for hvordan museumsvirksomheten skal fortsette, sier Henriksen.

Diskuterte ikke kunstmuseum

Selv om Sametinget og RDM-eierne ble enige om å sette i gang en arbeidsgruppe, så er de ikke enige om kunstmuseumsstriden, altså om det blir en utvidelse av museumet i Karasjok eller ikke.

Museum-skilt
Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Vedrørende en utvidelse av kunstmuseumet, så har vi hatt en positiv innstilling til det hele tiden. Vi har aldri vært imot å bygge kunstmuseum til Karasjok. Det har vi strevd med hele tiden, og vi vil fortsette med det arbeidet, sier Henriksen.

Han legger til:

– Men vi diskuterte ikke kunstmuseet i dette møtet, sier han.

Sametingsråd Vibeke Larsen håper at arbeidsgruppen skal føre partene nærmere til en enighet om etableringen av et nytt kunstmuseum i Karasjok.

– Selve kunstmuseumet er lagt på hylla inntil vi har kjørt denne prosessen. Vi får se hva som skjer når vi er ferdige med det. Spør meg igjen etter 1.mai, sier Vibeke Larsen til NRK.

SVD-stiftelsen trakk ikke tilbake oppsigelsen av RDM-gruppen. Dersom de opprettholder oppsigelsen så vil museumet i Karasjok miste pengestøtte om ett år, 01.01.2014, og Sametinget blir nødt til å flytte kunsten til et annet sted.

Se videosak 29.01.2013

Sametinget inviterte RDM-museumseiere for å oppklare rotet, som har oppstått.

RDM-styreleder Kåre Olli skjønner ikke hva konflikten er i forkant av møtet med Sametinget og RDM-eierne. Reporter: Aslak Ilkka Niittyvuopio, Foto/red.: Mattis Sara Wilhelmsen

Se videosak 16.01.2013

Sametinget og SVD er uenige og dermed kan planer om en ny samisk kunstmuseum forsvinne ut av Karasjok kommune.

Driften i museumet i Karasjok kan bli lagt ned. Reporter: Johan Ánte Utsi foto/red.: Roger Manndal

Se videosak 17.09.2012

Samisk kunst verdt over 10 millioner kan bli ødelagt.

Samisk kunst kan bli ødelagt. Reporter: Lasse Kvernmo Foto/red.: Bengt Roger Kåven

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK