Urfolksrepresentanter ikke helt fornøyd med Paris-avtalen

Det skriver oddasat.se .

Lørdag kveld vedtok verdens ledere en historisk klimaavtale i Paris. 195 land sluttet seg til avtalen med målet om en maksimal temperaturøkning på to grader.

For første gang er alle land i verden bak en klimaavtale.

Les også: Keskitalo: – Urfolksrettigheter må anerkjennes i klimaavtalen

Les også: Aili til klimatoppmøtet: – Det er nå vi må stå sammen

Begrense temperaturøkning til under 2 grader

Det overordnede målet med avtalen er å holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer, men samtidig å arbeide for
å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

For å gjøre det mulig å nå dette målet sikter partene i avtalen mot en topp i utslippene av klimagasser så snart som mulig. Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot balanse mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.

Respektere urfolk

Avtalen understreker i forordet at landene bør respektere menneskerettigheter og urfolk i deres klimatiltak.

Men avtalen har ingen bindende formuleringer knyttet til urfolks rettigheter, noe den globale urfolksbevegelsen hadde håpet på før Paris forhandlingene.

Sametingspresident Aili Keskitalo skuffet over dette, men i det store og tilfreds med at avtalen er i havn.

– Det kunne ha vært mye verre.

Hun sier også at urfolk har jobbet med å påvirke forhandlingene på en positiv måte.

– Jeg er stolt og takknemlig over alle de talentfulle samene som har brukt energi og ressurser på klimaforhandlingene. Det varmer mitt hjerte at så mange folk bryr seg om dette, sier Keskitalo.

– Ingen reell beskyttelse

Sametingets nestleder i Sverige, Josefina Lundgren Skerk, skriver blant annet dette i en kommentar til oddasat.se:

– Det er et rypesteg fremover. Men den globale urfolksgruppens forslag om at våre rettigheter skal inngå i en forpliktende bred ramme om menneskerettigheter falt bort fra avtalen, i stedet ble avtaleteksten om rettighetene til urfolk så svak at det ikke gir noen reell beskyttelse for urfolkenes framtid og deltakelse.

Lundgren Skerk skriver videre:

– Det er klart at de er villige til å ofre andre for sin egen fremtid. At målet ikke ble 1,5 grader betyr at innvirkningen på vår jord, våre vann og tradisjonelle næringer vil være stor. Dette, sammen med at landene ikke er forpliktet til å respektere urfolksrettigheter, innebærer en stor risiko både individuelt og kollektivt, for urfolk over hele verden, og ikke minst i Sverige.

Glad for at urfolk blir nevnt

FNs spesialrapportør for urfolkssaker, Victoria Tauli Corpuz sier i en kommentar til oddasat.se at avtalen er svak når det gjelder referanser til menneskerettigheter og urfolk.

Men hun understreker også at tidligere klimaavtale ikke nevner urfolk.

– Jeg er likevel glad for at urfolk nevnt i forordet, sier Tauli Corpuz.