På universitetet i Tromsø kan studenten Dmitry Berezhkov fra Kamtsjatka i Russland gjøre som alle andre studenter.
Gå fritt, og sikre seg en kopp kaffe før han tar et dypdykk i studiene.
Dmitry Berezhkov tilhører itelmen-folket. Her i gang med sin masteroppgave, der han vil beskrive urfolks utfordringer i Russland.
Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRKDersom russiske myndigheter hadde fått det som de ville, kunne alt vært annerledes.
– Hadde jeg blitt utlevert, ville jeg fått to valg; enten jobbe for myndighetene eller gå i fengsel. Mens i dag er jeg redd de ville satt meg rett i fengsel, reflekterer han.
Jobbet som urfolksleder
Han jobbet i RAIPON – den største urfolksorganisasjonen i Russland. Det hele startet med at russiske myndigheter viste stor interesse for den unge mannen.
– De ville ha meg til å skrive under et dokument som svertet Pavel Sulyandziga, som da var en av de mest prominente urfolkslederne i Russland.
Berezhkov nektet.
Han fikk flere telefoner og beskjeder fra myndighetene. Det beste for han var å rømme landet.
Derfor dro han på utveksling til Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT).
«Utenlandsk agent»
Nå er det en annen urfolksorganisasjon i Russland som opplever problemer med myndighetene.
Den nenetsiske organisasjonen Yasavey Manzara ble nylig stemplet som «utenlandsk agent».
Professor ved det juridiske fakultet på UiT, Øyvind Ravnas nøkkelfelt er blant annet same- og urfolksrett.
Foto: PrivatEtter at den nenetsiske organisasjonen fikk stempelet har professor ved UiTs juridiske fakultet, Øyvind Ravna, tatt kontakt med en kollega i Russland, som er ekspert på urfolksrettigheter i Russland.
– Det han sa er at de frivillige organisasjoner som havner i denne kategorien må rapportere jevnlig om sin virksomhet, og de kan også risikere at de får uanmeldte undersøkelser på sine kontorer om hva de driver med.
Tatt det opp med Russland
Dersom flere får dette stempelet, sier leder for arbeidsgruppa for urfolk i Barentsområdet, Christina Henriksen, at det kan få konsekvenser for samarbeidet i Barentsregionen.
– Vi har tatt det her opp med russiske myndigheter på mandag, og de vil ta saken videre. Jeg håper at vi kan løse det.
Tidligere har andre frivillige organisasjoner som Amnesty og Bellona opplevd det samme problemet.
Leder for arbeidsgruppa for urfolk i Barentsområdet, Christina Henriksen, sier det er en utfordring at Russland stempler stadig flere NGO'er som utenlandske agenter.
Foto: Nils John Porsanger / NRKPå spørsmålet om hvorfor Yasavey Manzara nå betegnes som utenlandsk agent, svarer den russiske ambassaden i Norge følgende på e-post til NRK:
– Beslutningen om å inkludere denne ikke-kommersielle organisasjonen i lista over utenlandske agenter ble begrunnet i den føderale loven om slike organisasjoner, i tillegg til funn som ble gjort under justisdepartementet for Arkhangelsk sine inspeksjoner av organisasjonens dokumenter.
Frykter flere vil oppleve det samme
Dmitry Berezhkov tør ikke lenger å jobbe med urfolkspolitikk i Russland.
Hjemlandets myndigheter forsøkte å få Norge til å utlevere han i 2013, derpå ble han pågrepet av norsk politi.
Nå har han fått politisk asyl Norge.
– Domstolen sa at Russland ikke hadde tilstrekkelig med beviser mot meg, så jeg fikk endelig status som asylsøker, og kunne bli her.
Han frykter at flere urfolksorganisasjoner vil av Russland sees på som utenlandske agenter.
– Til slutt vil alle urfolksorganisasjoner som mottar pengestøtte fra utlandet befinne seg på denne lista.
