Hopp til innhold

Chantel (26) skutt og drept av politiet – hun tilhører en stor risikogruppe

Chantel Moore ble natt til torsdag skutt av politiet i Canada. Bestemoren hennes mener hun ble drept fordi hun var en urfolkskvinne.

Chantel Moore

DREPT: Chantel Moore ble skutt og drept på stedet, ifølge familiemedlemmer.

Foto: Facebook bilde

Amerikanske urfolkskvinner har størst risiko for å miste livet i sammenstøt med politiet sammenlignet med hvite kvinner.

De har mer enn fire ganger flere dødelige møter med politiet enn hvite kvinner, viser en amerikansk rapport.

29 urfolkskvinner mistet livet sitt i møtet med politiet i USA i en syv års periode fra år 2000 til 2017. 14 kvinner mistet livet når skudd ble løsnet og 15 gjaldt dødsfall etter en biljakt.

Også blant urfolksmenn er det urovekkende tall. Flere urfolksmenn mister livet i møte med politiet enn hvite menn.

Rapporten «Fatal Encounters Between Native Americans and the Police» viser alle dødsfall der politiet har vært involvert. The Center for Indian Country Development som står bak rapporten.

– Moore følte seg forfulgt

Politiet i Edmundston ble natt til torsdag sendt ut for å gjøre en tilstandssjekk på 26 år gamle Chantel Moore.

Ifølge familiemedlemmer tilkalte kjæresten til Moore politiet fordi kvinnen følte seg forfulgt da hun nylig hadde flyttet til nabolaget, skriver CTV News.

Chantel Moore sin bestemor Nora Martin mener hendelsen burde vært håndtert annerledes og mener handlingen er rasistisk motivert.

– Når jeg først hørte om hendelsen, så tenkte jeg umiddelbart at drapet var rasistisk motivert, sier Martin til CTV News.

Politiet har ikke uttalt seg offentlig om hendelsesforløpet, men bestemoren sier til nyhetskanalen at politiet fortalte familien at Moore ble skutt fem ganger etter å ha truet en politibetjent med kniv. Moore døde på stedet.

Det er fremdeles ukjent hvilke trusler kvinnen angivelig skal ha fremsatt.

Det politiet derimot har uttalt seg offentlig om er at de har bedt et uavhengig byrå gjøre en gjennomgang av hendelsen, for å sikre at politiets handlinger var passende og i samsvar med politiets standarder.

Men det er ikke bare urfolk som er i risikogruppen.

Størst risiko for å bli drept i møter med politiet

I Amerika har flere mistet livet i sammenstøt med politiet, ofte gjelder det personer fra ulike minoritetsgrupper.

Nylig mistet afroamerikanske George Floyd livet.

Dødsårsak er ikke stadfestet, men politiet skal ha lagt kneet mot Floyds nakke, fire politimenn er siktet i saken.

Afroamerikanske menn har flest dødelige utfall når de er i kontakt med politiet sammenlignet med hvite menn, viser den nevnte rapporten.

Dødsfallet har fått debatten om politivold og rasisme i USA til å blusse kraftig opp, og engasjert veldig.

Demonstrasjoner mot politivold

Den siste uken har det vært flere demonstrasjoner mot politivold i en rekke byer i USA, men også andre steder i verden.

Demonstrantene vil ha rettferdighet og likestilling etter drapet av George Floyd. Minoriteter kan ikke leve i konstant frykt når de møter politiet i hverdagen.

I Australia for eksempel sammenligner mange demonstranter Floyds død med omstendighetene i saken om aboriginer-mannen David Dungay Jr., som ble overfalt av vakter da han nektet og slutte å spise kjeks.

Hans siste ord til vaktene var identiske med George Floyds siste ord «I can´t breathe».

Samtidig som verdens gater fylles av demonstranter og opptøyene sprer seg i USA, foregår det en stille, men massiv protest også på sosiale medier.

Emneknaggene #BlackoutTuesday og #BlackLivesMatter går nå verden rundt i sympati mot dødsfallet til George Floyd.

Korte nyheter

  • Edtjieh bussem Altaste Oslose vuejieh

    Jirreden aereden tsåahka uktsie Per Aslak Luuso jïh gøøkte jeatja aelkieh bussem Altaste vuejieh. Dah edtjieh Oslose vuejedh dan åvteste dah sijhtieh almetjh viehkiedidh daelie gosse SAS ij haelehth.

    – Tjuerieh viehkiedidh gosse maehtieh, Luuso jeahta.

    Daelie gosse SAS streike åtna, gellie giertieh ij haelehth. Gellie almetjh daelie Luusose ringkieh dan åvteste dah sijhtieh meatan bussesne årroeh. Gellie aaj sijhtieh Osloste Altase dan mænngan dåeriedidh.

    Luuso ussjede dah akte dygne nuhtjieh Oslose, gosse dah leah golme vuejiji. ‘

    Lohkh vielie daaroen gïelesne daesnie:

  • Sámi magasiidna er konkurs

    Selskapet bak blant annet Sámi magasiidna isámi. Press AS ble i dag slått konkurs i Indre og Østre Finnmark tingrett. Det var to tidligere ansatte som begjærte selskapet konkurs skriver iFinnmark.

    – Vi er fremdeles på god fot, og vi har ingenting å skvære opp. Vi er nok alle lei oss for at dette ikke gikk, sier daglig leder og styreleder Jan Skoglund Paltto til iFinnmark.

    Rett før nyttår ble det klart at pressestøtten til magasinet sto i fare, og Paltto opplyste for sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i dag at det nå er en gjeld på om lag fem millioner kroner. 4,4 millioner av disse er til Medietilsynet som har blitt krevd tilbakebetalt. Tilbakebetalingen kommer som følge av at Medietilsynet ikke mener magasinet oppfylte kravet om 48 årlige utgaver.

    Selskapet blir ansett som insolvent.

    Sámi ođasmagasiidna
    Foto: Fotomontasje: Medietilsynet