Hopp til innhold

Chantel (26) skutt og drept av politiet – hun tilhører en stor risikogruppe

Chantel Moore ble natt til torsdag skutt av politiet i Canada. Bestemoren hennes mener hun ble drept fordi hun var en urfolkskvinne.

Chantel Moore

DREPT: Chantel Moore ble skutt og drept på stedet, ifølge familiemedlemmer.

Foto: Facebook bilde

Amerikanske urfolkskvinner har størst risiko for å miste livet i sammenstøt med politiet sammenlignet med hvite kvinner.

De har mer enn fire ganger flere dødelige møter med politiet enn hvite kvinner, viser en amerikansk rapport.

29 urfolkskvinner mistet livet sitt i møtet med politiet i USA i en syv års periode fra år 2000 til 2017. 14 kvinner mistet livet når skudd ble løsnet og 15 gjaldt dødsfall etter en biljakt.

Også blant urfolksmenn er det urovekkende tall. Flere urfolksmenn mister livet i møte med politiet enn hvite menn.

Rapporten «Fatal Encounters Between Native Americans and the Police» viser alle dødsfall der politiet har vært involvert. The Center for Indian Country Development som står bak rapporten.

– Moore følte seg forfulgt

Politiet i Edmundston ble natt til torsdag sendt ut for å gjøre en tilstandssjekk på 26 år gamle Chantel Moore.

Ifølge familiemedlemmer tilkalte kjæresten til Moore politiet fordi kvinnen følte seg forfulgt da hun nylig hadde flyttet til nabolaget, skriver CTV News.

Chantel Moore sin bestemor Nora Martin mener hendelsen burde vært håndtert annerledes og mener handlingen er rasistisk motivert.

– Når jeg først hørte om hendelsen, så tenkte jeg umiddelbart at drapet var rasistisk motivert, sier Martin til CTV News.

Politiet har ikke uttalt seg offentlig om hendelsesforløpet, men bestemoren sier til nyhetskanalen at politiet fortalte familien at Moore ble skutt fem ganger etter å ha truet en politibetjent med kniv. Moore døde på stedet.

Det er fremdeles ukjent hvilke trusler kvinnen angivelig skal ha fremsatt.

Det politiet derimot har uttalt seg offentlig om er at de har bedt et uavhengig byrå gjøre en gjennomgang av hendelsen, for å sikre at politiets handlinger var passende og i samsvar med politiets standarder.

Men det er ikke bare urfolk som er i risikogruppen.

Størst risiko for å bli drept i møter med politiet

I Amerika har flere mistet livet i sammenstøt med politiet, ofte gjelder det personer fra ulike minoritetsgrupper.

Nylig mistet afroamerikanske George Floyd livet.

Dødsårsak er ikke stadfestet, men politiet skal ha lagt kneet mot Floyds nakke, fire politimenn er siktet i saken.

Afroamerikanske menn har flest dødelige utfall når de er i kontakt med politiet sammenlignet med hvite menn, viser den nevnte rapporten.

Dødsfallet har fått debatten om politivold og rasisme i USA til å blusse kraftig opp, og engasjert veldig.

Demonstrasjoner mot politivold

Den siste uken har det vært flere demonstrasjoner mot politivold i en rekke byer i USA, men også andre steder i verden.

Demonstrantene vil ha rettferdighet og likestilling etter drapet av George Floyd. Minoriteter kan ikke leve i konstant frykt når de møter politiet i hverdagen.

I Australia for eksempel sammenligner mange demonstranter Floyds død med omstendighetene i saken om aboriginer-mannen David Dungay Jr., som ble overfalt av vakter da han nektet og slutte å spise kjeks.

Hans siste ord til vaktene var identiske med George Floyds siste ord «I can´t breathe».

Samtidig som verdens gater fylles av demonstranter og opptøyene sprer seg i USA, foregår det en stille, men massiv protest også på sosiale medier.

Emneknaggene #BlackoutTuesday og #BlackLivesMatter går nå verden rundt i sympati mot dødsfallet til George Floyd.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK